Avansert søk

37 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

rift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rive (2

Betydning og bruk

  1. smal revne eller sprekk
    Eksempel
    • en rift i jakka;
    • en rift i skylaget
  2. sterk etterspørsel
    Eksempel
    • være stor rift om noe;
    • være stor rift etter noe

hudflenge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rift eller flenge (1 i huden
Eksempel
  • hun hadde to blodige hudflenger i ansiktet

skrape 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. redskap til å skrape (2, 1) med
  2. klandrende tiltale;
    reprimande, overhøvling
    Eksempel
    • gi noen en ordentlig skrape
  3. rift eller merke laget med noe kvast;
    skramme
    Eksempel
    • sjåføren slapp unna uten en skrape

Faste uttrykk

  • skrape i lakken
    skade på omdømme
    • en skrape i lakken for kommunen

revne 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av revne (2

Betydning og bruk

  1. revnet, avlang åpning;
    Eksempel
    • en revne i buksa
  2. smal sprekk i overflate;
    kløft
    Eksempel
    • en revne i fjellet

Faste uttrykk

  • slå revner
    danne eller få sprekker

nugg

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør nugge

Betydning og bruk

  1. det å nugge
  2. merke etter gnidning eller lignende, rift

revne 2

verb

Opphav

norrønt rifna; av rive (2

Betydning og bruk

få en rift;
sprekke, gå i stykker
Eksempel
  • skjorta revnet i sømmene

rispe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rispa

Betydning og bruk

Eksempel
  • en rispe i fingeren

rispe 3

verb

Opphav

norrønt rispa

Betydning og bruk

  1. lage risp (2) eller rift;
    Eksempel
    • rispe i bordplata med en kniv
  2. Eksempel
    • rispe løv

rip 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av ripe (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • en strøken sykkel uten et rip

risp

substantiv intetkjønn

Opphav

av rispe (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gjøre noen risp med kniven
  2. liten rift;
    flerre
    Eksempel
    • få noen risp i ansiktet
  3. noe som er rispet (3 av;
    fiskeskjell

Nynorskordboka 23 oppslagsord

rift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt ript ‘tøystykke’; av rive (3

Tyding og bruk

  1. smal rivne eller sprekk
    Døme
    • ei rift i jakka;
    • ei rift i skylaget
  2. sterk etterspurnad
    Døme
    • vere rift om noko;
    • vere stor rift etter noko

ripe 2

substantiv hokjønn

Opphav

av ripe (3

Tyding og bruk

stripe, strek, rift
Døme
  • lage riper på bordplata

Faste uttrykk

  • ripe i lakken
    skade på omdømet
    • tapet var ei stygg ripe i lakken for laget;
    • politikeren hadde nokre riper i lakken

skrape 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. reiskap til å skrape (2, 1) med
  2. klandrande, refsande tiltale;
    reprimande, overhøvling
    Døme
    • gje nokon ei skrape for slurvearbeidet
  3. rift eller merke laga med noko kvast;
    skramme
    Døme
    • ho kom frå hendinga utan ei skrape

Faste uttrykk

  • skrape i lakken
    skade på omdømet
    • dommen gav departmentet ei skrape i lakken

flengje 1, flenge 1

substantiv hokjønn

Opphav

av flengje (2

Tyding og bruk

  1. rivna, lang opning;
    stor rift;
    Døme
    • få ei flengje i buksa
  2. avflengd flak;
  3. flate eller stykke (av jord)

spjerr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stor rift;
oppriven tøystrimmel

flerre 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med flas

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få ei flerre i skjorta
  2. (avflerra) lapp, flak, snipp, flis
    Døme
    • skjere laus flerra
  3. smeikjande eller lauslynt person

nugg

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør nugge

Tyding og bruk

  1. gniding, skraping
  2. merke, rift etter gniding eller støyt;
  3. Døme
    • aldri eit nugg

nogg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. støyt, skump
    Døme
    • eit nogg i bringa;
    • det gav eit nogg i henne
  2. lita skramme;
    rift i klede eller skinn;
    gnagsår
    Døme
    • få eit nogg på foten

hudflengje 1, hudflenge 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rift eller flengje (1, 1) i huda
Døme
  • han hadde blodige hudflengjer i den eine armen

flikje 1, flike 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flíka ‘fille, lapp’

Tyding og bruk

rift eller rivne (i tøy);
gapande sår