Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

mentor

substantiv hankjønn

Uttale

menˊtor, i flertall menˊtorer eller mentoˊrer

Opphav

etter gresk Mentor, navnet på Odyssevs’ venn, som var rådgiver for hans sønn

Betydning og bruk

(eldre og) erfaren person som underviser, rettleder og gir råd;

odyssé, odysse

substantiv hankjønn

Uttale

odyseˊ

Opphav

fra gresk , opprinnelig Homers dikt om Odyssevs’ hjemreise fra Troja

Betydning og bruk

(skildring av) eventyrlig og farefull (sjø)reise

Nynorskordboka 2 oppslagsord

mentor

substantiv hankjønn

Uttale

menˊtor, i fleirtal menˊtorar eller mentoˊrar

Opphav

etter gresk Mentor, namnet til Odyssevs’ ven, som var rådgjevar for sonen hans

Tyding og bruk

(eldre og) erfaren person som underviser, rettleier og gjev råd;

odyssé, odysse

substantiv hankjønn

Uttale

odyseˊ

Opphav

frå gresk , opphavleg diktet til Homer om Odyssevs’ heimreise frå Troja

Tyding og bruk

(skildring av) eventyrleg og farefull (sjø)reise