Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

mitra

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘hodebånd, belte’

Betydning og bruk

høy bispelue med form som en spissbue, blant annet brukt i den katolske kirke
Artikkelside

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk tiara

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kjegleformet (juvelbesatt) hodepynt, opprinnelig båret av persiske fyrster
  2. om eldre forhold: pavens krone;
    avløst av mitra
Artikkelside

bispelue 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bisp (1

Betydning og bruk

hodeplagg som er et av embetstegnene til en romersk-katolsk biskop;
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

mitra

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘hovudband, belte’

Tyding og bruk

høg bispelue med form som ein spissboge, brukt mellom anna i den katolske kyrkja
Artikkelside

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk tiara

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kjegleforma hovudpynt (med juvelar), opphavleg boren av persiske fyrstar
  2. om eldre forhold: krone som paven bar;
    avløyst av mitra
Artikkelside

bispelue 1, bispeluve 1

substantiv hokjønn

Opphav

av bisp (1

Tyding og bruk

hovudplagg som er eit av embetsteikna til ein romersk-katolsk biskop;
Artikkelside