Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
41937 treff

Bokmålsordboka 19827 oppslagsord

med 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mið; jamfør mid-

Betydning og bruk

hvert av to landemerker som en kan dra en siktelinje (1) mellom til navigering;
fiskeplass i skjæringspunktet mellom to siktelinjer
Eksempel
  • ta med i en holme og en fjelltopp;
  • båten ligger i medet

Faste uttrykk

  • uten mål og med
    uten plan og hensikt
    • flakke omkring uten mål og med
Artikkelside

med 2

preposisjon

Opphav

norrønt með

Betydning og bruk

  1. i nærheten av;
    hos, ved
    Eksempel
    • være sammen med noen;
    • kjøre med Per;
    • følge med strømmen;
    • gå tur med hunden;
    • biff med løk;
    • det ene med det andre
  2. Eksempel
    • fem personer med sjåføren;
    • arbeidet kommer på 900 kr med moms
  3. samtidig som
    Eksempel
    • trekkfuglene kommer med våren;
    • bli større med tiden;
    • med det samme;
    • med en gang
  4. i samme retning som;
    motsatt mot (3
    Eksempel
    • ro med vinden
  5. brukt i uttrykk for enighet, støtte eller lignende
    Eksempel
    • holde med noen
  6. som har eller inneholder;
    som bærer på, som er utstyrt med
    Eksempel
    • et hus med mange rom;
    • gå med hatt;
    • komme med mat til den syke;
    • han er en mann med ideer;
    • en jente med godt humør;
    • en kurv med appelsiner;
    • et fat med olje
  7. om redskap, middel: ved hjelp av
    Eksempel
    • skrive med penn;
    • slå med ljå;
    • reise med buss;
    • kle veggen med plater
  8. brukt ved angivelse av kroppsdel som er i bevegelse
    Eksempel
    • blunke med øynene;
    • vifte med hender og føtter
  9. brukt for å angi måte noe blir gjort på
    Eksempel
    • gjøre noe med glede;
    • ta det med ro;
    • ta noen med det gode;
    • alt med måte
  10. med hensyn til;
    når det gjelder
    Eksempel
    • hvordan går det med deg?
    • vente med å svare;
    • det er så rart med det;
    • være forsiktig med noe;
    • med sine administrative evner vil han kunne nå langt
  11. til tross for
    Eksempel
    • med alle sine feil er hun et sjarmerende menneske
  12. brukt for å uttrykke gjensidig forhold, virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • konkurrere med noen;
    • sammenligne seg med andre;
    • hun er gift med en amerikaner
  13. brukt ved angivelse av at noe øker eller minker
    Eksempel
    • lånet forrentes med 12 %
  14. brukt som adverb for å uttrykke følge eller deltaking
    Eksempel
    • være med på noe;
    • følge med

Faste uttrykk

  • ikke kunne med
    ikke forstå seg på;
    ikke være vant til
    • jeg kan ikke med sånne apper
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • med andre ord
    sagt på en annen måte;
    det vil si;
    forkortet m.a.o.
  • med ett
    plutselig
  • med flere
    inkludert flere;
    forkortet mfl.
  • med mer
    og annet (av samme slaget);
    forkortet m.m.
    • politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
  • med rette
    med god grunn
    • en behandling som med rette kan kalles trakassering
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • være med barn
    være gravid
  • være med på
    være enig i
Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

  1. som ikke medfører fare eller risiko;
    ufarlig, trygg
    Eksempel
    • isen er sikker;
    • bygge bedre og sikrere veier;
    • her er det sikkert for flom;
    • ha en sikker stilling;
    • velge det sikreste alternativet
  2. til å stole på;
    Eksempel
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • et sikkert middel mot forkjølelse;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst
  3. brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
    Eksempel
    • hun er sikkert kommet
  4. som ikke er i tvil;
    urokkelig, overbevist
    Eksempel
    • ha en sikker tro på noe;
    • de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
    • vær du sikker!
  5. som ikke er ustø eller vaklende;
    stø
    Eksempel
    • være sikker på hånden
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kirka
    helt sikkert, helt sant
    • det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
  • sikre papirer
    verdipapirer med liten risiko
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett
Artikkelside

planleggingsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dag da skole eller barnehage holder stengt fordi de ansatte skal arbeide med planlegging
Artikkelside

smart

adjektiv

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. lur og dreven
    Eksempel
    • smarte metoder;
    • en smart forretningsmann;
    • finne en smartere løsning
  2. fiks, moderne, tiltalende
    Eksempel
    • en smart drakt
  3. i teknologi: programmert til å utføre avanserte oppgaver;
    som har funksjoner som en datamaskin;
    Eksempel
    • smarte produkter som mobiltelefon og nettbrett;
    • smarte hus med styringssystemer for strøm
Artikkelside

grov

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sammensatt av store deler eller partikler;
    storbygd, tykk, kraftig, klumpete;
    til forskjell fra fin (9)
    Eksempel
    • grovt tømmer;
    • grove lemmer;
    • grov sand;
    • spise grovt brød til frokost;
    • begynn med det grøvste sandpapiret
  2. unyansert, med få detaljer, lite nøyaktig
    Eksempel
    • gjengi fortellingen i grove trekk;
    • rapporten gir en grov indikasjon på utviklingen
    • brukt som adverb
      • arbeidet er grovt utført;
      • skjære grovt til
  3. stor, alvorlig, brutal
    Eksempel
    • fortelle en grov løgn;
    • bruke grovere virkemidler;
    • grov smiger;
    • en grov feil;
    • ta grov betaling;
    • grov vold
    • brukt som adverb
      • tjene grovt;
      • den tiltalte har opptrådt grovt uaktsomt
  4. mørk, dyp
    Eksempel
    • de hørte en grov stemme
  5. drøy, udannet, uhøflig, rå;
    som er på kanten
    Eksempel
    • grov oppførsel;
    • hun fortalte ham en grov historie;
    • komme med grove påstander;
    • du må slutte å være så grov i kjeften

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigste eller mest vesentlige;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølger
Artikkelside

lykkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har hell med seg;
    som foregår på en god måte;
    Eksempel
    • den lykkelige vinner;
    • en lykkelig start
  2. som kjenner eller er preget av lykke (3);
    Eksempel
    • lykkelige mennesker;
    • han var lykkelig over utfallet;
    • leve et langt og lykkelig liv;
    • jeg kunne ikke vært lykkeligere

Faste uttrykk

  • prise seg lykkelig
    være glad og takknemlig
    • vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

fra lavtysk og tysk

Betydning og bruk

  1. som har god helse;
    frisk
    Eksempel
    • være sunn og frisk;
    • se sterk og sunn ut
  2. bra for helsa
    Eksempel
    • sunn og næringsrik kost;
    • mosjon og rikelig med søvn er sunt;
    • de serverer for det meste gatekjøkkenmat, men de har også noen sunnere alternativer
  3. sindig, praktisk
    Eksempel
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Eksempel
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikke sunn lesning for barn
  5. god, solid
    Eksempel
    • bedriften har en sunn økonomi

Faste uttrykk

  • en sunn sjel i et sunt legeme
    god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

sakte 1

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. langsom, rolig
    Eksempel
    • gå med sakte fart
    • brukt som adverb:
      • kjøre sakte;
      • kan du gå litt saktere?
  2. dempet, stille
    Eksempel
    • en sakte gråt
    • brukt som adverb:
      • tale sakte
Artikkelside

smal

adjektiv

Opphav

norrønt smalr ‘liten’

Betydning og bruk

  1. med liten utstrekning i bredden;
    Eksempel
    • en smal passasje;
    • komme inn på en smalere vei;
    • krysse elva der den er på sitt smaleste
  2. spinkel, tynn
    Eksempel
    • være smal om livet
  3. som vender seg til et lite publikum
    Eksempel
    • smale bøker;
    • han karakteriseres som en smal forfatter

Faste uttrykk

  • den smale sti
    et vanskelig eller strengt regime
    • en bør unngå pizza om en vil følge den smale sti;
    • hun slipper å sone om hun holder seg på den smale sti;
    • han valgte den smale sti som kunstner
  • en smal sak
    noe som er lett å ordne
Artikkelside

Nynorskordboka 22110 oppslagsord

med 1, méd 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mið; jamfør mid-

Tyding og bruk

  1. kvart av to landemerke som ein kan dra ei siktelinje (1) mellom til navigering;
    fiskeplass i skjeringspunktet mellom to siktelinjer
    Døme
    • ta med i ein holme og ein fjelltopp;
    • båten ligg i medet;
    • vere komen i medet
  2. i overført tyding: mål i livet
    Døme
    • ha noko til med og merke
  3. Døme
    • det er eit med med det

Faste uttrykk

  • utan mål og med
    utan plan og føremål
    • vimse rundt utan mål og med
Artikkelside

med 2

preposisjon

Opphav

norrønt með

Tyding og bruk

  1. i nærleiken av;
    hos, ved, attmed
    Døme
    • vere saman med nokon;
    • gå tur med hunden;
    • vere ute med kameratane;
    • bu med ein slektning;
    • biff med lauk;
    • det eine med det andre
  2. Døme
    • arbeidet kjem på 900 kr med moms
  3. samstundes som
    Døme
    • trekkfuglane kjem med våren;
    • bli større med tida;
    • med det same;
    • med ein gong
  4. i same retning som;
    motsett mot (3
    Døme
    • leikarringen dansa med sola;
    • ha vinden med seg
  5. brukt i uttrykk for semje, støtte eller liknande
    Døme
    • halde med nokon
  6. som har eller inneheld;
    som ber på, som er utstyrt med
    Døme
    • eit hus med tre dører;
    • gå med hatt;
    • kome med mat til den sjuke;
    • kome med eit svar;
    • han er ein mann med idear;
    • du med dei vitsane dine!
    • eit fat med olje;
    • ein dunge med sand;
    • det var fullt med folk
  7. om reiskap, middel: ved hjelp av
    Døme
    • hogge med øks;
    • klare seg med eiga hjelp;
    • nå fram i tide med å ta ein snarveg;
    • reise med toget;
    • kle veggen med plater
  8. brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
    Døme
    • blunke med auga;
    • sprelle med beina
  9. brukt for å nemne måte noko blir gjort på
    Døme
    • gjere noko med glede;
    • ete med måte;
    • ta nokon med det gode;
    • ta det med ro
  10. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • korleis går det med deg?
    • vente med maten;
    • det er så rart med det;
    • vere varsam med noko;
    • det er godt med mat
  11. brukt for å uttrykkje at noko aukar eller minkar
    Døme
    • auke prisane med 12 %;
    • driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
  12. brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd eller liknande
    Døme
    • vere i slekt med nokon;
    • snakke med nokon;
    • vere samd med nokon;
    • han er jamgammal med meg;
    • vere god med nokon;
    • jamføre noko med noko
  13. brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
    Døme
    • vere med på noko;
    • følgje med
  14. brukt som adverb: òg, også
    Døme
    • han lo, han Ole med;
    • no veit eg dette med;
    • dei har vore her med

Faste uttrykk

  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar
  • kome vel med
    kome til nytte
  • med andre ord
    sagt på ein annan måte;
    det vil seie;
    forkorta m.a.o.
  • med eitt
    brått
  • med fleire
    inkludert fleire;
    forkorta mfl.
  • med meir
    og anna (av same slaget);
    og meir;
    forkorta m.m.
    • naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • vere med barn
    vere gravid
  • vere med på
    vere samd i
Artikkelside

medan, med 3

subjunksjon

Opphav

norrønt meðan, opphavleg ‘med det at’, av med (2 og den; samanheng med mens (2

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samstundes med noko anna;
    samstundes som, på den tida;
    så lenge som;
    Døme
    • ho les medan ho et;
    • medan graset gror, døyr kua;
    • kom deg heim medan det er lyst;
    • du må teie medan du tygg
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer (meir eller mindre skarp) motsetning:
    Døme
    • medan vi ikkje har mat, et dei som kongar;
    • han er lys, medan ho er mørk;
    • Åse vart nest best i skirennet, medan systera kom inn som nummer sju
Artikkelside

mede 2, méde 2

meda, méda

verb
kløyvd infinitiv: meda, méda

Opphav

norrønt miða; av med (1

Tyding og bruk

  1. ta med (1, 1) eller merke;
    sikte inn retninga
  2. sikte på
    Døme
    • mede på nokon med børsa
Artikkelside

agnus Dei

substantiv inkjekjønn

Uttale

agˊnus deˋi

Opphav

frå latin ‘Guds lam’

Tyding og bruk

  1. bilete (på amulett eller i kyrkjekunst) av Kristus framstilt som eit lam med kross og sigersfane
  2. slags hengande smykke eller sølje (til brurebunad), opphavleg brukt som amulett
  3. del av nattverdsliturgien innleidd med orda «du Guds Lam»
Artikkelside

dødsdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dom (1, 1) som går ut på avretting
    Døme
    • rettssaka enda med ein dødsdom for den tiltalte;
    • å tyste på den kriminelle gjengen vil vere å skrive under på sin eigen dødsdom
  2. visse eller varsel om at ein snart skal døy (1)
    Døme
    • meldinga frå legen var ein dødsdom
Artikkelside

-dom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -dómr, jamfør engelsk -dom og tysk -tum; same opphav som dom (1 med eldre tyding ‘eigenskap, tilstand’

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage substantiv av adjektiv;
  2. suffiks brukt til å lage substantiv av substantiv;
    i ord som barndom og trolldom
Artikkelside

seil

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje samanheng med sid

Tyding og bruk

boge innsøkk i ein kant eller rygg;
Døme
  • taket hadde ein seil på midten
Artikkelside

dynke

dynka

verb

Opphav

jamfør engelsk dank ‘fuktig’; truleg samanheng med dunken og dokk (1

Tyding og bruk

fukte ved å skvette på væske
Døme
  • dynke ein kakebotn;
  • dynke bunadsskjorta før stryking
Artikkelside

dump 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

truleg samanheng med djup (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei dump i vegen
  2. overgang mellom unnarenn og slette i ein hoppbakke
    Døme
    • hoppe heilt ned i dumpa
Artikkelside