Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

marin

adjektiv

Opphav

fra latin , av mare ‘hav’

Betydning og bruk

som gjelder havet
Eksempel
  • marin økologi;
  • marine snegler;
  • marine planter

Faste uttrykk

  • marin grense
    høyeste nivå som havet hadde etter siste istid

transmarin

adjektiv

Opphav

fra latin; av trans- og marin

Betydning og bruk

  1. som hører til på den andre siden av havet
  2. om går over havet

submarin

adjektiv

Opphav

av sub- og marin

Betydning og bruk

som fins eller foregår under havflaten;

marin grense

Betydning og bruk

høyeste nivå som havet hadde etter siste istid;
Sjå: marin

marinere

verb

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘gi sjøsmak til’; jamfør marin

Betydning og bruk

legge ned matvarer i marinade
  • brukt som adjektiv:
    • marinert kjøtt

marinade

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra spansk; jamfør marin

Betydning og bruk

lake av vin eller olje, eddik, salt og krydder til konservering eller smakstilsetning

marina

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk og spansk ‘strandområde’; jamfør marin

Betydning og bruk

lystbåthavn med serviceanlegg

boremusling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

marin musling som borer ganger i tre, kalkstein eller leire

marinbiolog

substantiv hankjønn

Opphav

av marin

Betydning og bruk

person med marinbiologi som fag

marine

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør marin

Betydning og bruk

  1. særlig i bestemt form entall: krigsflåte med materiell, personer og institusjoner;
    Eksempel
    • tjenestegjøre i marinen;
    • Marinen og Kystvakten utgjør til sammen Sjøforsvaret
  2. maleri med motiv fra havet

Nynorskordboka 14 oppslagsord

marin

adjektiv

Opphav

frå latin , av mare ‘hav’

Tyding og bruk

som gjeld havet
Døme
  • marine planter

Faste uttrykk

  • marin grense
    høgaste nivået havet hadde etter siste istid

submarin

adjektiv

Opphav

av sub- og marin

Tyding og bruk

som finst eller går føre seg under havflata;

marin grense

Tyding og bruk

høgaste nivået havet hadde etter siste istid;
Sjå: marin

marine

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør marin

Tyding og bruk

  1. særleg i bunden form eintal: krigsflåten med materiell, personar og institusjonar;
    Døme
    • ein kaptein i marinen;
    • Marinen og Kystvakta utgjer til saman Sjøforsvaret
  2. målarstykke med motiv frå havet

marinere

marinera

verb

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘gje sjøsmak til’; jamfør marin

Tyding og bruk

leggje ned matvarer i marinade
  • brukt som adjektiv:
    • marinert sild

marinbiolog

substantiv hankjønn

Opphav

av marin

Tyding og bruk

person som har marinbiologi til fag

marina

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk og spansk ‘strandområde’; jamfør marin

Tyding og bruk

lystbåthamn med serviceanlegg

marinade

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå spansk; jamfør marin

Tyding og bruk

lake av vin eller olje, eddik, salt og krydder til konservering eller smakstilsetning

kappedyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

primitiv, marin organisme av rekkja ryggstrengdyr i underrekkja Tunicata

ultramarin 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av ultra- og marin eigenleg ‘frå andre sida av havet’, av di stoffet kom frå Asia

Tyding og bruk

sterkt blått fargestoff