Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
88 treff
Bokmålsordboka
69
oppslagsord
leike
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
leke
(
2
II)
Betydning og bruk
spille på et instrument
Eksempel
leike
på fela
om visse dyr: være i paringsspill
;
gyte
(
2
II
, 2)
Artikkelside
leke
2
II
,
leike
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leika
Betydning og bruk
holde på med lek eller leker
;
more seg
Eksempel
leke
seg
;
leke
med dokker
;
leke
blindebukk
;
leke sisten
late som om en er eller gjør noe
Eksempel
leke spion
;
leke mor, far og barn
være overflatisk opptatt med
Eksempel
leke
med andres følelser
;
leke
med tanken om en amerikatur
bevege seg lett og raskt
Eksempel
det lekte et smil om munnen hennes
Faste uttrykk
leke med ilden
bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
dette er å leke med ilden
lekende lett
som en lek
;
uten problemer
;
uanstrengt
arbeidet gikk lekende lett
like barn leker best
folk som ligner hverandre, går best sammen
Artikkelside
leke
1
I
,
leike
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leika
Betydning og bruk
ting til å leke med
;
leketøy
Artikkelside
lek
3
III
,
leg
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leikr
,
gjennom
lavtysk
;
fra
gresk
laikos
‘som tilhører folket’
Betydning og bruk
som ikke er presteviet
ufaglært
,
ulærd
Eksempel
lek
og lærd
Artikkelside
trehest
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hestefigur av tre, særlig til å leke med
;
gyngehest
stiv og uomgjengelig person
;
trebukk
(3)
middelaldersk torturredskap
Artikkelside
spå
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
leke i form av et papirark med påskrevne spådommer, som en kan åpne og lukke for å
spå
(
2
II
, 1)
framtiden
Eksempel
hun talte til fire i spåen
;
ungene fargela spåene
Artikkelside
tanke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
danke
;
beslektet
med
takk
(
1
I)
og
tykke
(
3
III)
Betydning og bruk
det å
tenke
(1)
;
tankevirksomhet
Eksempel
klarne tankene
;
komme i dype tanker
;
tankene gikk i alle retninger
;
ha noe i tankene
noe man tenker på
;
forestilling i bevisstheten
Eksempel
ha flere tanker i hodet samtidig
;
det var en fornuftig tanke
;
bli kvalm bare av tanken på mat
;
tanken slo ned i henne
;
leke med tanken
måte å tenke om noe på
;
oppfatning
(2)
,
idé
(4)
,
formening
Eksempel
tenke gamle tanker
;
hvem har satt deg på den tanken?
ha høye tanker om seg selv
;
våre innerste tanker
evne til tenking
;
forstand
,
intelligens
Eksempel
den menneskelige
tanke
;
tankens begrensninger
;
la tanken være fri
plan
(
1
I
, 3)
,
hensikt
Eksempel
ha tanker om å legge opp
;
selv om det ble en fiasko, var tanken god
;
hva var tanken bak vedtaket?
medfølende
tanke
(
1
I
, 3)
;
omsorg
,
hensyn
(2)
,
omtanke
(2)
Eksempel
uten å ofre sine medmennesker en tanke
;
sende en tanke til de som trenger det
Faste uttrykk
en tanke
lite grann
;
en smule
filmen var en tanke kjedelig
;
buksa er en
tanke
for stor
falle i tanker
være åndsfraværende
få ut av tankene
slutte å tenke på noe eller noen
han sliter med å få problemet ut av tankene
med tanke på
når det gjelder
Artikkelside
spann
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spann
Betydning og bruk
rundt kar med bøyle til å bære i
Eksempel
et spann med lokk
;
et spann med blåbær
;
leke i sandkassa med spann og spade
som etterledd i ord som
blikkspann
literspann
melkespann
eldre enhet for skatteskyld
Eksempel
et spann tilsvarer tre øre eller 72 merker
eldre vektenhet for korn
Eksempel
et spann tilsvarer en halv våg, som er cirka ni kilo
Faste uttrykk
i bøtter og spann
i store mengder
Artikkelside
vel
3
III
adverb
Opphav
norrønt
vel
,
trykktungt i
betydning
1–5, trykklett i
betydning
6–8
;
trolig
beslektet
med
vilje
Betydning og bruk
godt
(
1
I)
,
bra
Eksempel
være
vel
og bra
;
gjøre
vel
mot noen
;
vel
bekomme!
vel
møtt!
føle seg
vel
;
komme
vel
med
;
stå
vel
til
nøye
(
1
I)
,
grundig
Eksempel
tenke seg
vel
om
;
se
vel
etter
rikelig, fullt ut
Eksempel
vente både
vel
og lenge
;
talen var
vel
lang
–
i lengste laget
;
50 kg og
vel
så det
;
vel
hundre deltakere
–
litt over hundre
;
lønnen var
vel
fortjent
riktignok, rett nok
Eksempel
vel
er det vanskelig, men ikke umulig
som konstatering, oppsummering
Eksempel
hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme,
vel
!
vel
, så sier vi det slik
;
ja
vel
, som du vil
;
vel
, har du mer å si?
for å uttrykke noe som synes opplagt:
da
(
3
III
, 5)
Eksempel
hva er
vel
bedre enn at …
;
det ser du
vel
!
for å uttrykke det sannsynlige:
nok
(
1
I)
,
trolig
,
ventelig
Eksempel
de greier det
vel
;
slikt kan
vel
skje
;
det blir
vel
til at vi reiser
om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
Eksempel
du kommer
vel
i kveld?
du er
vel
ikke syk?
i utrop:
det kan da
vel
aldri være dyrlegen!
Faste uttrykk
så vel som
like fullt som
;
i tillegg til
kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet
;
kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
vel å merke
legg særlig merke til dette
du kan gå ut og leke, vel å
merke
når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside
ødelegge
,
øydelegge
verb
Vis bøyning
Opphav
av
øde
(
2
II)
;
jamfør
norrønt
leggja i eyði
Betydning og bruk
påføre skade (slik at noe blir ubrukelig)
;
skade, rasere
Eksempel
klimaendringer ødelegger avlinger
;
ungene har ødelagt lekene sine
brukt som adjektiv:
en ødeleggende krig
;
en ødelagt leke
påføre psykisk skade
Eksempel
hun fikk en oppdragelse som ødela henne
gjøre ende på (noe verdifullt)
Eksempel
være engstelig for å ødelegge vennskapet
;
de havnet i fengsel og fikk ødelagt sitt gode navn og rykte
;
de ødela for hverandre
Faste uttrykk
ødelegge seg
skade seg
;
komme til skade
han ødela seg under trening
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
leike
2
II
leika
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leika
Tyding og bruk
halde på med leik eller leikar
;
more seg
Døme
leike seg
;
leike med dokker
;
leike blindebukk
;
leike sisten
;
leike gøymsle
låst som ein er
eller
gjer noko
Døme
leike politi og røvar
;
leike mor, far og barn
vere overflatisk oppteken med
Døme
leike med andre sine kjensler
;
leike med tanken på ein amerikatur
røre seg lett og raskt
Døme
det leikte eit smil på leppene hennar
spele på eit instrument
Døme
leike på fela
om visse dyr: vere i paringsspel
;
gyte
(
2
II
, 2)
;
jamfør
leik
(5)
Faste uttrykk
leikande lett
som ein leik
;
utan problem
arbeidet går leikande lett
leike med elden
å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
dei visste at dei leikte med elden
like barn leiker best
folk som liknar kvarandre, går best saman
Artikkelside
leike
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leika
Tyding og bruk
ting til å leike med
;
leiketøy
Artikkelside
sanddunge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dunge
(
1
I
, 1)
med sand
Døme
barna leika seg i ein sanddunge
Artikkelside
gåveutdeling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
utdeling av gåver
Døme
etter gåveutdelinga leika barna med leikene dei hadde fått
Artikkelside
kjæte
2
II
kjæta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kæta
Tyding og bruk
særleg
om dyr: leike viltert
;
ha (lyst til) moro
Døme
dei leika og kjætte seg
Artikkelside
flate
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flati, flata
Tyding og bruk
flat mark, slette
Døme
ungane leika nedpå flata
flat del
eller
side av noko
;
flatt felt eller område
Døme
vi må desinfisere alle flatene
som etterledd i ord som
endeflate
handflate
vassflate
i geometri:
overflate
(1)
,
yte
(
1
I
, 3)
sendeflate
Døme
sende i alle flater
Artikkelside
bit
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bit
Tyding og bruk
det at fisken bit
Døme
det var ikkje noko bit på fisken i dag
munnfull
Døme
ta store bit av kaka
evne til å skjere
Døme
kniven har eit godt bit
sår etter at noko eller nokon har bite
Døme
han fekk mange bit og risp da han leika med katten
som etterledd i ord som
hundebit
insektbit
måte som tennene høver i hop på
som etterledd i ord som
overbit
underbit
Artikkelside
leke
3
III
leka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
leka
;
truleg frå
lågtysk
lecken
Tyding og bruk
renne, drype, sive gjennom mindre opningar
Døme
vatnet lak inn i båten
;
lufta lak ut av ballongen
;
det lek gass frå røyret
i overført tyding: bli kjend
Døme
løyndomen lak ut
vere utett, ha sprekker
eller
hol
Døme
spannet lek
;
taket lek
;
leke som ein sil
i overført tyding: røpe noko for nokon
Døme
leke viktige opplysningar til pressa
Artikkelside
leke
4
IV
leka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
likke
Tyding og bruk
likke
Artikkelside
leke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
leke
(
2
II)
Tyding og bruk
vassrenne
(
1
I)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100