Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

kvalifisere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; av latin qualis ‘hvordan’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. gjøre egnet til en bestemt oppgave;
    skaffe de nødvendige forutsetningene;
    jamfør kvalifisert
    Eksempel
    • kvalifisere seg til et yrke
    • brukt som adjektiv
      • kvalifiserende tiltak som får folk i arbeid
  2. i idrett: oppnå rett til å delta videre i en konkurranse
    Eksempel
    • kvalifisere seg til finalen
    • brukt som adjektiv
      • tredje kvalifiserende runde i mesterligaen

skyldig

adjektiv

Opphav

norrønt skyldugr

Betydning og bruk

  1. som er skyld i skade, forsømmelse eller lignende;
    som har gjort noe galt
    Eksempel
    • erkjenne seg skyldig;
    • gjøre seg skyldig i feil;
    • kjenne tiltalte skyldig
    • brukt som substantiv:
      • dømme den skyldige
  2. som skylder penger
    Eksempel
    • betale det en er skyldig
  3. som er forpliktet til
    Eksempel
    • være noen takk skyldig

Faste uttrykk

  • bli svar skyldig
    ikke kunne gi skikkelig svar
  • være skyldig til straff
    ha gjort noe som kvalifiserer til straff

være skyldig til straff

Betydning og bruk

ha gjort noe som kvalifiserer til straff;

introduksjonsprogram

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

program (1) som gir en innføring i et språk, fagfelt eller lignende;
Eksempel
  • introduksjonsprogrammet kvalifiserer flyktningene for arbeidslivet

grunnskolelærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lærer med 5-årig utdanning som kvalifiserer for arbeid i grunnskolen

profesjonsutdanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

profesjonsutdannelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

høyskole- eller universitetsutdanning som kvalifiserer for et bestemt yrke;

nødstilfelle

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

farlig tilfelle;
Eksempel
  • hendelsen kvalifiserer ikke til lovbrudd, ettersom hun handlet i et nødstilfelle;
  • denne telefonen skal bare brukes i nødstilfeller

profesjonsstudium

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

høyskole- eller universitetsstudium som kvalifiserer for et bestemt yrke;

Nynorskordboka 6 oppslagsord

kvalifisere

kvalifisera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin qualis ‘korleis’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. gjere eigna til ei viss oppgåve;
    skaffe dei nødvendige føresetnadene;
    jamfør kvalifisert
    Døme
    • kvalifisere seg til eit yrke
    • brukt som adjektiv
      • kvalifiserande tiltak som får folk i arbeid
  2. i idrett: oppnå rett til å gå vidare i ein konkurranse
    Døme
    • kvalifisere seg til finalen
    • brukt som adjektiv
      • tredje kvalifiserande runde i meisterligaen

skuldig, skyldig 2

adjektiv

Opphav

norrønt skyldugr

Tyding og bruk

  1. som er skuld i skade, unnlating eller liknande;
    som har gjort noko gale
    Døme
    • gjere seg skuldig i ein feil;
    • vere skuldig i eit brotsverk
    • brukt som substantiv:
      • dømme den skuldige
  2. som skuldar pengar
    Døme
    • vere skuldig 1000 kr;
    • betale det ein er skuldig
  3. som er pliktig til
    Døme
    • vere nokon stor takk skuldig

Faste uttrykk

  • bli svar skuldig
    ikkje kunne gje skikkeleg svar
  • vere skuldig til straff
    ha gjort noko som kvalifiserer til straff

vere skuldig til straff

Tyding og bruk

ha gjort noko som kvalifiserer til straff;
Sjå: skuldig

grunnskulelærar, grunnskolelærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lærar med 5-årig utdanning som kvalifiserer for arbeid i grunnskulen

profesjonsstudium

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

høgskule- eller universitetsstudium som kvalifiserer for eit visst yrke;

profesjonsutdanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

høgskule- eller universitetsutdanning som kvalifiserer for eit visst yrke;