Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
329 treff

Bokmålsordboka 157 oppslagsord

kunstig

adjektiv

Opphav

av lavtysk kunstich

Betydning og bruk

  1. laget av mennesker eller maskiner;
    til forskjell fra naturlig (2)
    Eksempel
    • blomstene var kunstige;
    • dropsene var laget med kunstig søtstoff;
    • han hadde fem kunstige tenner
  2. som ikke virker ekte eller oppriktig;
    Eksempel
    • sette et kunstig skille;
    • hun hadde et kunstig smil
    • brukt som adverb
      • han oppførte seg kunstig og unaturlig

Faste uttrykk

  • kunstig intelligens
    datamaskiners evne til å etterligne handlinger en forbinder med mennesker, for eksempel evne til å lære og korrigere seg selv;
    jamfør KI
  • kunstig koma
    det at en person er lagt i koma (1 under medisinsk kontroll, slik at pasienten skal få ro og slippe påkjenninger
  • kunstig åndedrett
    • metode for å starte eller opprettholde åndedrettet hos en person som ikke puster selv
      • de gav kunstig åndedrett og hjertemassaje til sykebilen kom
    • økonomisk eller annen støtte til en virksomhet eller lignende som ikke ville klart seg uten
      • avisen hadde ikke klart seg uten kunstig åndedrett
Artikkelside

tuttifruttismak

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(kunstig) smak av flere frukter;
Eksempel
  • gelé med tuttifruttismak
Artikkelside

fabrikkere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin fabricare ‘lage, smi’

Betydning og bruk

  1. framstille ved fabrikk (1);
    produsere i industrien
    Eksempel
    • fabrikkere biler
  2. i overført betydning: lage på kunstig vis;
    dikte opp
    Eksempel
    • fabrikkere en historie;
    • beviset var fabrikkert;
    • de mistenker myndighetene for å fabrikkere falske nyheter
Artikkelside

nevral, neural

adjektiv

Opphav

jamfør nevr-

Betydning og bruk

som gjelder nervesystemet

Faste uttrykk

Artikkelside

virtuell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin; av latin virtus ‘kraft’

Betydning og bruk

  1. som forestiller eller simulerer noe i den fysiske virkeligheten;
    fiktiv, kunstig
    Eksempel
    • virtuelle bilder;
    • ta en virtuell rundtur i London;
    • de har laget en virtuell utgave av slottet;
    • spille rollespill i en virtuell verden
  2. i fysikk, om kraft: som er til stede, men uvirksom;
    potensiell

Faste uttrykk

  • virtuell virkelighet
    dataskapt illusjon som, ved hjelp av briller eller hjelm med innebygd dataskjerm koblet til en datamaskin, gir brukeren en opplevelse av å befinne seg på et annet (oppdiktet eller virkelig) sted
Artikkelside

uekte

adjektiv

Betydning og bruk

  1. kunstig, falsk, imitert
    Eksempel
    • uekte perler
  2. Eksempel
    • en uekte latter

Faste uttrykk

Artikkelside

sædoverføring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å føre over sæd til kjønnsorgan hos individ av hunkjønn

Faste uttrykk

Artikkelside

syntetisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. sammenfattende, sammenbindende
    Eksempel
    • syntetisk tenkning
  2. som er framstilt på kunstig måte
    Eksempel
    • syntetisk rusmiddel

Faste uttrykk

Artikkelside

naturlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. instinktiv, medfødt, iboende
    Eksempel
    • en naturlig trang til selvstendighet
  2. som hører til, som er eller som skjer i samsvar med naturen;
    uten ytre inngrep;
    ofte til forskjell fra kunstig (1)
    Eksempel
    • naturlige grenser;
    • dø en naturlig død;
    • naturlig farge
  3. Eksempel
    • det er bare naturlig at du lengter hjem;
    • land som det er naturlig å sammenligne seg med;
    • naturlig nok
  4. som svarer til naturen eller virkeligheten
    Eksempel
    • et portrett i naturlig størrelse
  5. som ikke er tilgjort;
    uanstrengt, ekte, likefram
    Eksempel
    • snakke naturlig;
    • hun har en naturlig autoritet

Faste uttrykk

Artikkelside

lys 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk lys; norrønt ljós

Betydning og bruk

  1. utstråling fra sola eller en kunstig lyskilde som gjør omgivelsene synlige;
    tilstand da det er opplyst og klart;
    Eksempel
    • lys og skygge;
    • være ute i lyset
  2. i fysikk: strøm av elektromagnetisk stråling som et menneskeøye kan registrere
    Eksempel
    • lyset går med en fart på 300 000 km i sekundet
  3. Eksempel
    • vi så lyset fra fyret;
    • sitte i lyset fra bålet
  4. Eksempel
    • levende lys
  5. formet masse av stearin, voks, talg eller lignende, med veke som brenner og gir lys (1, 1) når den tennes
    Eksempel
    • støpe lys;
    • sette lyset i staken
  6. elektrisk strøm som gir lys (1, 1) fra lyspære, lampe, lykt eller lignende
    Eksempel
    • legge inn lys;
    • slå av lyset;
    • skru på lyset;
    • tenne lyset
  7. i overført betydning: måte å se ting på;
    synsvinkel
    Eksempel
    • se saken i et nytt lys
  8. dyktig, evnerik person;
    jamfør skolelys

Faste uttrykk

  • brenne et blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenner et blått lys for de storstilte planene
  • brenne lyset i begge ender
    drive seg for hardt
  • føre bak lyset
    narre, lure, villede
  • grønt lys
    • trafikklys som varsler klar bane
    • klarsignal, tillatelse
      • få grønt lys til bygging av gasskraftverk
  • gå opp et lys for
    plutselig forstå sammenhengen
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • komme fram i lyset
    bli oppdaget eller avslørt
    • til slutt kom de uheldige forholdene fram i lyset
  • rett/rank som et lys
    svært rett
    • hun satt rett som et lys på stolen;
    • ordføreren stod rank som et lys på talerstolen
  • rødt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å kjøre på rødt lys
    • det å si eller få nei til noe;
      avslag (2)
      • gi rødt lys til riving;
      • flere lovforslag fikk rødt lys
  • se dagens lys
    • bli født
    • bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • se lyset
    få en plutselig innsikt eller overbevisning
  • sette/stille sitt lys under en skjeppe
    la være å vise hvor flink eller dyktig en er
  • sitte som et tent lys
    være svært lydhør
Artikkelside

Nynorskordboka 172 oppslagsord

kunstig

adjektiv

Opphav

av lågtysk kunstich

Tyding og bruk

  1. laga av menneske eller maskinar;
    til skilnad frå naturleg (2)
    Døme
    • ho hadde to kunstige hofter;
    • dropsa var laga med kunstig søtstoff
  2. som ikkje verkar ekte eller oppriktig;
    Døme
    • setje eit kunstig skilje;
    • han hadde ei kunstig framferd
    • brukt som adverb
      • ho oppførte seg kunstig og unaturleg

Faste uttrykk

  • kunstig anding
    • metode for å starte eller oppretthalde anding hos ein person som ikkje pustar sjølv
      • dei gav kunstig anding og hjartemassasje til sjukebilen kom
    • økonomisk eller annan støtte til verksemd eller liknande som ikkje ville klart seg utan
      • næringa har fått millionar i kunsting anding
  • kunstig intelligens
    eigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens, til dømes evne til å lære og korrigere seg sjølv;
    jamfør KI
  • kunstig koma
    det at ein person er lagt i koma (1 under medisinsk kontroll, for at pasienten skal få ro og sleppe påkjenningar
Artikkelside

tuttifruttismak

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(kunstig) smak av fleire frukter;
Døme
  • tran med tuttifruttismak er faktisk ikkje så verst
Artikkelside

nevral, neural

adjektiv

Opphav

jamfør nevr-

Tyding og bruk

som gjeld nervesystemet

Faste uttrykk

Artikkelside

virtuell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin; av latin virtus ‘kraft’

Tyding og bruk

  1. som førestiller eller simulerer noko i den fysiske røynda;
    fiktiv, kunstig
    Døme
    • virtuelle bilete;
    • køyre bil i ei virtuell verd;
    • dei fekk ei virtuell omvising i bygget
  2. i fysikk, om kraft: som er til stades, men er uverksam;
    potensiell

Faste uttrykk

  • virtuell røyndom/verkelegheit
    dataskapt illusjon som, ved å bruke briller eller hjelm med innebygd dataskjerm kopla til ein datamaskin, gjev brukaren ei oppleving av å vere på ein annan (oppdikta eller verkeleg) stad
Artikkelside

uekte

adjektiv

Tyding og bruk

  1. kunstig, falsk, imitert
    Døme
    • uekte perler
  2. Døme
    • eit uekte smil

Faste uttrykk

Artikkelside

søtingsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

middel til å gjere noko søtt, søtare med;

Faste uttrykk

  • kunstig søtingsmiddel
    søtingsmiddel utan sukker
    • aspartam og sakkarin er eksempel på kunstige søtingsmiddel
Artikkelside

sædoverføring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å føre over sæd til kjønnsorgan hos individ av hokjønn

Faste uttrykk

Artikkelside

syntetisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. samanbindande, samanfattande
    Døme
    • syntetisk tenking
  2. som er framstilt på kunstig vis
    Døme
    • syntetisk gummi

Faste uttrykk

Artikkelside

seismikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk seismos ‘jordskjelv’

Tyding og bruk

  1. jordskjelvtilhøve
    Døme
    • seismikken på staden
  2. vitskap om jordskjelv og andre (naturlege eller kunstig framkalla) rørsler i jordskorpa
  3. metode til å kartleggje geologiske strukturar under sjøbotnen med å bruke lydbølgjer
    Døme
    • i oljeleitinga i havet bruker dei seismikk;
    • skyte seismikk – gjere seismiske målingar med kontrollerte eksplosjonar
Artikkelside

naturleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. instinktiv, medfødd
    Døme
    • ein naturleg trong til sjølvhevding
  2. som høyrer til, som er eller som hender i samsvar med naturen;
    utan ytre inngrep;
    ofte til skilnad frå kunstig (1)
    Døme
    • naturlege grenser;
    • døy ein naturleg død;
    • naturleg farge
  3. Døme
    • naturleg nok;
    • det er berre naturleg at du lengtar heim
  4. som svarer til naturen eller røynda
    Døme
    • eit portrett i naturleg storleik
  5. som ikkje er tilgjort;
    uanstrengd, ekte, likefram
    Døme
    • vere naturleg og avslappa;
    • snakke heilt naturleg på radio

Faste uttrykk

  • naturleg logaritme
    logaritme med grunntal e;
    jamfør e (2, 2)
  • naturlege tal
    positive (4, heile tal som vi bruker å telje med, som 1, 2, 3 osv., av og til medrekna 0
Artikkelside
Side 1 av 18