Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

krot

substantiv intetkjønn

Opphav

av krote

Betydning og bruk

  1. pynt av malte eller broderte figurer eller snirkler
  2. uleselig skrift;
    Eksempel
    • noe uforståelig krot

krote

verb

Opphav

av mellomnorsk krota

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et fint krotet skap
  2. Eksempel
    • krote ned noen ord på et papir

utkroting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å krote (1) ut
  2. pryd av malte figurer;

utkrotet, utkrota

adjektiv

Betydning og bruk

prydet med krot (1)
Eksempel
  • et utkrotet skap

gnidder

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med gni

Betydning og bruk

noe smått og gnidret, krot

Nynorskordboka 8 oppslagsord

krot

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krote

Tyding og bruk

  1. prydnad av måla eller broderte figurar eller snirklar
  2. uleseleg skrift;
    Døme
    • berre noko uskjønleg krot

krote

krota

verb
kløyvd infinitiv: krota

Opphav

av mellomnorsk krota

Tyding og bruk

  1. pynte, skjere eller saume ut;
  2. Døme
    • krote nokre ord ned på eit papir

sirat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, av Zier; jamfør sir (1

Tyding og bruk

noko som er til pynt;

sir 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Zier

Tyding og bruk

noko som er til pynt eller dekorasjon;
krot, pryd, utsmykking
Døme
  • eit skap med rosemåling og sir på

utkroting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å krote (1) ut
  2. pryd av måla figurar;

ornament

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av ornare ‘pryde’

Tyding og bruk

Døme
  • bygningen hadde flotte ornament

utkrota

adjektiv

Tyding og bruk

  1. prydd med krot (1)
  2. skjemd med krot (2)

skribleri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. skrive stykke utan verdi
    Døme
    • artikkelen var berre noko skribleri
  2. slurvete og utydeleg skrift eller teikning;