Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

krangle

verb

Opphav

jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; 2 fra svensk

Betydning og bruk

  1. lage bråk (2, trette
    Eksempel
    • krangle og småslåss;
    • krangle seg til noe
  2. ikke fungere tilfredsstillende
    Eksempel
    • motoren kranglet;
    • ryggen har begynt å krangle
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

krangle

krangla

verb

Opphav

jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; i tyding 3 frå svensk

Tyding og bruk

  1. yppe til strid;
    lage bråk
    Døme
    • krangle og kjekle;
    • krangle om betalinga
  2. slite eller ta seg fram med møde
    Døme
    • krangle seg opp til huset
  3. ikkje verke eller fungere skikkeleg;
    Døme
    • motoren kranglar;
    • ryggen har begynt å krangle
Artikkelside