Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kontekst

substantiv hankjønn

Uttale

konˊtekst, kontekˊst, kånˊtekst eller  kåntekˊst

Opphav

av latin contextus ‘sammenveving’

Betydning og bruk

  1. språklig sammenheng som et ord eller uttrykk er en del av
    Eksempel
    • forstå et ord ut fra konteksten
  2. helhet eller situasjon preget av visse omstendigheter
    Eksempel
    • sette noe inn i en historisk og politisk kontekst

ytterligere

adjektiv

Opphav

av ytterlig

Betydning og bruk

som kommer i tillegg til det som allerede framgår i konteksten;
enda flere eller mer;
Eksempel
  • hun hadde ingen ytterligere kommentarer;
  • kontakt arrangør for ytterligere opplysninger om arrangementet
  • brukt som adverb:
    • hun vil prøve å redusere forbruket sitt ytterligere;
    • situasjonen vil bli ytterligere forverret om ikke hjelpen kommer straks;
    • jeg åt to pølser først, før jeg forsynte meg med ytterligere to

anaforisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om stil: som bruker anaforer
  2. som viser tilbake til noe tidligere i den språklige konteksten;
    for eksempel hun som viser tilbake til jenta i setningen
    Eksempel
    • jenta slo seg, men hun gråt ikke;
    • anaforiske pronomen

anafor

substantiv hankjønn

Uttale

anafoˊr

Opphav

fra gresk ‘tilbakeføring’

Betydning og bruk

  1. gjentakelse av det første ordet i flere setninger eller setningsledd;
    til forskjell fra epifor
  2. om ord som peker tilbake på noe som er nevnt tidligere i den språklige konteksten;
    ofte pronomen;
    for eksempel dette eller disse

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kontekst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

konˊtekst, kontekˊst, kånˊtekst eller  kåntekˊst

Opphav

av latin contextus ‘samanveving’

Tyding og bruk

  1. språkleg samanheng som eit ord eller uttrykk er ein del av
    Døme
    • forstå eit ord ut frå konteksta
  2. heilskap eller situasjon prega av visse omstende
    Døme
    • setja tida vi lever i, inn i ei historisk kontekst

ytterlegare

adjektiv

Opphav

av ytterleg

Tyding og bruk

som kjem i tillegg til noko som allereie er nemnt i konteksten
Døme
  • be om ytterlegare opplysningar;
  • ei ytterlegare spreiing av busetnaden
  • brukt som adverb:
    • dette vil komplisere arbeidet ytterlegare;
    • eg vart ytterlegare forvirra av det vage språket i boka;
    • ho har studert i to år, og kjem med sannsyn til å studere i ytterlegare tre

anafor

substantiv hankjønn

Uttale

anafoˊr

Opphav

frå gresk ‘tilbakeføring’

Tyding og bruk

  1. oppattaking av det same ordet (eller dei same orda) først i fleire sideordna setningar eller setningsledd;
    til skilnad frå epifor
  2. ord som peikar attende på noko som er nemnt tidlegare i den språklege konteksten;
    ofte pronomen;
    til dømes dette eller desse