Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kommunisere

verb

Opphav

av latin communicare ‘gjøre sammen’

Betydning og bruk

  1. utveksle eller formidle tanker, ideer, informasjon eller lignende;
    få kontakt;
    forstå hverandre
    Eksempel
    • mange eksperter kan ikke kommunisere med vanlige mennesker;
    • reklamen skal kommunisere et budskap
  2. gi melding om;
    gjøre kjent;
  3. ta imot nattverden;
    gå til alters

vokalisering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: utvikling av en vokal til diftong
  2. måte dyr eller mennesker kommuniserer på, for eksempel ved å hyle, sukke, bjeffe eller mjaue
    Eksempel
    • forske på vokaliseringer hos pattedyr

brølape, brøleape

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. ape i slekta brølaper
  2. i flertall: slekt av vestaper der hannene kommuniserer med kraftige brøl;
    Alouatta

nettsamfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted på internett (1) der mange brukere samles og kommuniserer med hverandre;

kommunikativ

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder kommunikasjon (2)
    Eksempel
    • han er sprenglærd, men mangler kommunikative evner
  2. som kommuniserer klart og tydelig
    Eksempel
    • kommunikative mennesker;
    • det er viktig for en politiker å være kommunikativ

kommunikator

substantiv hankjønn

Uttale

komunikaˊtor, i flertall komunikaˊtorer eller  komunikatoˊrer

Betydning og bruk

person som kommuniserer;
person som formidler et budskap
Eksempel
  • i boka framstår han som en dyktig kommunikator

Nynorskordboka 7 oppslagsord

kommunisere

kommunisera

verb

Opphav

av latin communicare ‘gjere sams, i lag’

Tyding og bruk

  1. utveksle eller formidle tankar, idear, informasjon eller liknande;
    få kontakt;
    forstå kvarandre
    Døme
    • terapeuten kommuniserer godt med pasientane;
    • reklamen skal kommunisere ein bodskap
  2. gje melding om;
    gjere kjent
  3. ta imot nattverden;
    gå til altars

vokalisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: utvikling av ein vokal til diftong
  2. måte dyr eller menneske kommuniserer på, til dømes ved å hyle, sukke, bjeffe eller mjaue
    Døme
    • barnet uttrykkjer seg med peiking og vokalisering

feromon

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk pherein ‘bere’ og hormon

Tyding og bruk

kjemisk stoff som ein organisme gjev frå seg til omgjevnadene, og som påverkar andre individ av same art;
Døme
  • insekt som kommuniserer ved hjelp av feromon

brølape, brøleape

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. ape i slekta brølaper
  2. i fleirtal: slekt av vestaper der hannane kommuniserer med kraftige brøl;
    Alouatta

kommunikator

substantiv hankjønn

Uttale

komunikaˊtor, i fleirtal komunikaˊtorar eller  komunikatoˊrar

Tyding og bruk

person som kommuniserer;
person som formidlar ein bodskap
Døme
  • vere ein god kommunikator;
  • vere ein dårleg kommunikator;
  • ho er både politikar og kommunikator

nettsamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stad på internett (1) der mange brukarar samlar seg og kommuniserer med kvarandre;

kommunikativ

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han er sprenglærd, men manglar kommunikative evner
  2. som kommuniserer klart og tydeleg
    Døme
    • kommunikative menneske;
    • det er viktig for ein politikar å vere kommunikativ