kobbel, koppel
substantiv intetkjønn
Opphav
gjennom lavtysk; fra latin copula ‘bånd’Betydning og bruk
- reim eller lenke som binder sammen halsbåndene på hunder
Eksempel
- gå med slakt kobbel
- par eller flokk av hunder som er bundet sammen med kobbel (1)
- i overført betydning: gruppe, gjeng, klikk
Eksempel
- hyre inn et kobbel av advokater;
- et kobbel med pressefolk