Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

klunger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klungr; beslektet med klenge ( og klynge (

Betydning og bruk

tornete busk eller kratt, ofte steinnype

tornebusk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

busk med torner;

klynge 2

verb

Opphav

beslektet med klunger og klenge (

Betydning og bruk

holde seg tett inntil noe eller noen;

Eksempel

klynge seg til noe;
folkene klynget seg sammen

Faste uttrykk

klynge opp
henrette ved henging
klynge opp forbrytere i nærmeste tre

nypekjerr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tett busk eller kratt av nypetorn;

Nynorskordboka 4 oppslagsord

klunger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klungr; samanheng med klengje ( og klyngje (

Tyding og bruk

tornete busk eller kratt, ofte steinnype

tornebusk, tornebuske

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

busk med tornar;

klyngje 2, klynge 2

klyngja, klynga

verb

Opphav

samanheng med klunger og klengje (

Tyding og bruk

halde seg tett inntil noko eller nokon;

Døme

klyngje seg til noko;
folka klyngja seg saman

Faste uttrykk

klynge opp
avrette ved henging
klyngje opp lovbrytarar i næraste tre

nypekjerr

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

tett busk eller kratt av nypetorn;