Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kavande

adverb

Opphav

av kav (3

Tyding og bruk

heilt, reint;
Døme
  • ho var kavande full
Artikkelside

kave 3

kava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kafa ‘dukke’; samanheng med kav (1

Tyding og bruk

  1. slå eller fekte rundt seg med armar og bein;
    gjere ivrige rørsler med armar og bein
    Døme
    • han kava rundt i vatnet;
    • ho kavar seg gjennom myra
  2. Døme
    • han kavar mykje med barna

Faste uttrykk

  • kave seg opp
    bli stressa;
    ause seg opp
    • du kavar deg opp over ingenting;
    • han kava seg veldig opp før eksamen
Artikkelside

bauke 2

bauka

verb

Opphav

norrønt bauka

Tyding og bruk

  1. rote, grave (særleg i jorda)
  2. røre seg kavande, baskande (i noko laust)
  3. om fartøy: arbeide tungt i sjøen
  4. om vatn: skvalpe, gå i sterke bølgjer
  5. fare uvørde fram, arbeide med ståk og bråk
  6. drive hardt på, streve
Artikkelside

baske

baska

verb

Opphav

truleg av lågtysk batschen; samanheng med base (4

Tyding og bruk

  1. flakse (med vengene);
    Døme
    • fuglen baskar med vengene;
    • baske med armar og bein
  2. velte, rulle seg med kavande rørsler
    Døme
    • ungane baska i snøen
  3. slite, streve (hardt)
    Døme
    • ha noko å baske med
Artikkelside