Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kavaleri

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; jamfør kavaler

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: militære tropper som kjemper til hest;
  2. militære tropper med pansrede kjøretøy;

standart

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som standard (1

Betydning og bruk

kavalerisjokk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: angrep fra kavaleri (1) med blanke våpen (1)
  2. angrep med stridsvogn (1) i svært høyt tempo, ofte under ildgivning

eskadron

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk

Betydning og bruk

militær enhet i et kavaleri;
jamfør batteri (2) og kompani

rytteri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: militære tropper som kjemper til hest;
  2. brukt som etterledd i sammensetninger om det å særlig fokusere på en ting

infanteri

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom spansk infanteria, av infante ‘fotsoldat, tjener’; fra latin infans ‘lite barn’

Betydning og bruk

  1. del av en militær organisasjon som kjemper på bakken og med håndvåpen;
    til forskjell fra kavaleri
    Eksempel
    • styrker fra infanteriet og feltartilleriet

Nynorskordboka 7 oppslagsord

kavaleri

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk; jamfør kavaler

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: militær tropp som kjempar til hest
  2. militære tropp med pansra køyretøy;

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpenvæpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Døme
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Døme
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren

hestfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

eskadron

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk

Tyding og bruk

militær eining i eit kavaleri;

kavalerisjokk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: angrep frå kavaleri (1) med blanke våpen (1)
  2. åtak med stridsvogn (1) i særs høgt tempo, ofte medan ein gjev eld

infanteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom spansk infanteria, av infante ‘fotsoldat, tenar’; frå latin infans ‘lite barn’

Tyding og bruk

  1. del av militær organisasjon som kjempar på bakken og med handvåpen;
    til skilnad frå kavaleri
    Døme
    • tre bataljonar infanteri;
    • infanteriet er hovudvåpengreina i Hæren

rytteri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: militære troppar som kjempar til hest;
  2. brukt som etterledd i samansetningar om det å særleg fokusere på ein ting