Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

iris

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘regnbue’

Betydning og bruk

  1. brun eller blå del av årehinnen i øyet;
  2. plante med lange, smale blad og store gule, blå eller lilla blomster

iridium

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk iris ‘regnbue’

Betydning og bruk

sølvhvitt, svært hardt og sprøtt metallisk grunnstoff med atomnummer;
kjemisk symbol Ir

sverdlilje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

viltvoksende plante av slekta Iris, Iris pseudacorus

metronym

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk, av meter ‘mor’ og onyma ‘navn’

Betydning og bruk

etternavn som er dannet av fornavnet til moren og ordet for sønn eller datter, som i Ivar Elison, Iris Åstedatter;
motsatt patronym

metronymikon

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør metronym

Betydning og bruk

etternavn som er dannet av fornavnet til moren og ordet for sønn eller datter, som i Ivar Elison, Iris Åstedatter;
motsatt patronymikon

regnbuehinne, regnbogehinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

farget del av årehinnen i øyet;

Nynorskordboka 4 oppslagsord

iris

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘regnboge’

Tyding og bruk

  1. brun eller blå del av årehinna i auget;
  2. plante med lange, smale blad og store gule, blå eller lilla blomstrar

iridium

substantiv inkjekjønn

Opphav

nylatin; av gresk iris ‘regnboge’

Tyding og bruk

sølvkvitt, særs hardt og sprøtt metallisk grunnstoff (1) i platinagruppa med atomnummer 77; kjemisk symbol Ir

sverdlilje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

art av slekta iris;
Iris pseudacorus

regnbogehinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

farga del av årehinna i auget;