Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
6 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
interpellere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
interpeller
;
fra
latin
interpellare
‘avbryte, komme med innvendinger’
Betydning og bruk
komme med en
interpellasjon
Artikkelside
interpellasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
interpellare
;
jamfør
interpellere
Betydning og bruk
spørsmål fra medlem av nasjonalforsamling til regjeringen eller regjeringsmedlem
Eksempel
besvare en
interpellasjon
;
hun har meldt en
interpellasjon
til justisministeren
Artikkelside
interpellant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
, av
interpeller
;
jamfør
interpellere
Betydning og bruk
person som setter fram en
interpellasjon
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
interpellere
interpellera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
interpeller
;
frå
latin
interpellare
‘avbryte, setje fram innvendingar’
Tyding og bruk
kome med ein
interpellasjon
Artikkelside
interpellasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
interpellare
;
jamfør
interpellere
Tyding og bruk
førespurnad frå medlem av nasjonalforsamling til regjering
eller
regjeringsmedlem
Døme
statsråden svarte på interpellasjonen
Artikkelside
interpellant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av
interpeller
;
jamfør
interpellere
Tyding og bruk
person som set fram ein
interpellasjon
Artikkelside