Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
10 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

innrømme

verb

Opphav

av tysk einräumen; av rømme (2 , opprinnelig ‘overlate noen et rom ved å rømme det’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • innrømme sine feil;
    • du må da innrømme at gutten er flink
  2. la få;
    Eksempel
    • innrømme kunden 10 % rabatt;
    • innrømme de undertrykte større frihet
Artikkelside

ta feil

Betydning og bruk

dømme galt;
ha urett;
Se: feil
Eksempel
  • det er ikke til å ta feil av;
  • det er ikke mulig å ta feil;
  • hun innrømmer at hun tok feil;
  • tror du det, tar du feil!
Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Betydning og bruk

  1. brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
    Eksempel
    • kommer du? Ja;
    • ja takk;
    • Ola! Ja, her er jeg;
    • er du helt frisk? Ja da;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
    Eksempel
    • løgn, ja det er ordet;
    • ja, så menn skal vi det;
    • seire, ja det skal vi!
  3. brukt sist i setning for å understreke et utsagn
    Eksempel
    • riktig, ja!
    • var det du som gjorde det? Det var jeg, ja;
    • nå går det bra, ja
  4. brukt for å uttrykke tvil
    Eksempel
    • ja, hvem vet;
    • ja, måtte du egentlig det?
    • ja, nei, sannelig om jeg vet
  5. brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
    Eksempel
    • ja da, ja da, som du vil;
    • nå ja, la gå da
  6. brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
    Eksempel
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innlede og framheve et utsagn
    Eksempel
    • ja, du er meg en fin fyr;
    • ja, du kan bare prøve;
    • ja, du er nå lik deg selv;
    • ja, dette var store nyheter
  8. brukt for å uttrykke at en avslutter noe
    Eksempel
    • ja, det var det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykke at en fastslår eller fastholder noe
    Eksempel
    • ja, nå skal det bli godt med mat;
    • denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp;
    • ja, vi elsker dette landet
  10. brukt for å konstatere en kjensgjerning
    Eksempel
    • ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe;
    • akk ja, vi begynner å bli gamle
  11. brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
    Eksempel
    • hun var rolig, ja helt avslappet;
    • han var sint, ja rasende

Faste uttrykk

  • si ja og amen
    være (veldig) enig i, gå med på noe
    • de sa ja og amen til alt hun foreslo
  • si ja og ha
    ikke (ville) gi noe tydelig svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbudet;
    • alle de inviterte har takket ja
Artikkelside

glatt

adjektiv

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som glad (2

Betydning og bruk

  1. jevn i overflaten;
    uten klumper;
    slett, plan
    Eksempel
    • glatt hud uten rynker;
    • visp ingrediensene til en glatt røre
  2. med lav friksjon;
    uten feste;
    Eksempel
    • glatte veier;
    • gå med glatte ski;
    • brosteinen er sleip og glatt
  3. brukt som adverb: uten problemer, lett
    Eksempel
    • alt gikk glatt;
    • jeg innrømmer glatt at jeg av og til tar snarveier
  4. falskt vennlig;
    vanskelig å få tak på;
    Eksempel
    • en glatt politiker;
    • ha en glatt tunge
  5. profesjonell, men upersonlig
    Eksempel
    • glatt musikk;
    • en glatt framføring

Faste uttrykk

  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • ledelsen får det glatte lag i rapporten;
    • treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
  • glatt muskulatur
    muskulatur i innvollene som blir regulert av det autonome nervesystemet;
    til forskjell fra tverrstripete muskulatur
Artikkelside

feil 2

adjektiv

Opphav

av feil (1

Betydning og bruk

  1. som ikke er riktig;
    ukorrekt
    Eksempel
    • svaret er feil;
    • slå feil nummer;
    • komme på feil hylle i livet;
    • være på feil spor
  2. brukt som adverb: galt, uriktig
    Eksempel
    • huske feil

Faste uttrykk

  • slå feil
    mislykkes, slå klikk;
    ikke holde stikk
    • det slår aldri feil
  • ta feil
    dømme galt;
    ha urett
    • det er ikke til å ta feil av;
    • det er ikke mulig å ta feil;
    • hun innrømmer at hun tok feil;
    • tror du det, tar du feil!
Artikkelside

innrømmelsessetning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

leddsetning der en innrømmer at det fins visse omstendigheter som taler mot det som blir sagt i hovedsetningen
Eksempel
  • ‘selv om det regner’ er en innrømmelsessetning i hovedsetningen ‘selv om det regner, drar vi på tur’
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

innrømme

innrømma

verb

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk einräumen; av rømme (2 , opphavleg ‘overlate eit rom til nokon ved å rømme det’

Tyding og bruk

  1. gå med på;
    Døme
    • eg innrømmer at eg har gjort ein feil;
    • du må innrømme at du har eit problem
  2. la få;
    Døme
    • styresmaktene må innrømme borgarane visse rettar
Artikkelside

gynge 2

gynga

verb

Opphav

jamfør gammalfrisisk gunga ‘gå’; samanheng med gang

Tyding og bruk

  1. pendle att og fram;
    disse, huske
    Døme
    • gynge seg i ein stol;
    • gynge seg i ei disse;
    • gynge att og fram
  2. duve (1) opp og ned;
    vogge, rugge
    Døme
    • båten gyngar på vatnet;
    • båten gyngar opp og ned;
    • brua gynga under oss;
    • myra gynga under oss

Faste uttrykk

  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
Artikkelside

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Døme
    • bryte ny grunn
  2. jordeigedom, landområde
    Døme
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • skipet gjekk på grunn;
    • trekkje båten av grunnen
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • granske noko frå grunnen av
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Døme
    • ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
  • fast grunn under føtene
    1. beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
      • det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
    2. i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
      • ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
  • gard og grunn
    1. gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    2. alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • gå til grunne
    bli øydelagd, gå fortapt;
    bukke under
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt
    • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
    • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine
Artikkelside

på gyngande grunn

Tyding og bruk

i ein usikker situasjon eller tilstand;
Sjå: grunn, gynge
Døme
  • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
Artikkelside