Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

av latin incestus ‘utuktig, urein’, av in- og castus ‘kysk’; jamfør in-

substantiv hankjønn eller hunkjønn

seksuell omgang mellom personer som er for nær beslektet til å kunne gifte seg;

adjektiv

som skyldes eller er preget av incest

substantiv hankjønn

insesˊt

av latin incestus ‘utuktig, urein’, av in- og castus ‘kysk’; jamfør in-

seksuelt overgrep mot eigne barn, barnebarn eller oldebarn
kjønnsleg omgang mellom personar som er så nærskylde at dei ikkje kan gifte seg;
blodskam

substantiv hokjønn

kjønnsleg omgang mellom personar som er så nærskylde at dei ikkje kan gifte seg;

adjektiv

som kjem av eller er prega av incest