Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
28 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
hipp
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Hieb
‘hogg, slag’
Betydning og bruk
spydig bemerkning
Eksempel
gi en et
hipp
;
det var et
hipp
til meg
Artikkelside
hipp
2
II
substantiv
ubøyelig
Opphav
trolig
av
lavtysk
hippen
‘hoppe’
Faste uttrykk
hipp som happ
det ene like godt som det andre
;
ett og det samme
det blir litt hipp som happ hvem vi velger
Artikkelside
hipp
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
som er i skuddet
;
moteriktig,
inne
(6)
Eksempel
være vokalist i et hipt band
;
vanke på de
hippeste
utestedene
Artikkelside
hipp
4
IV
interjeksjon
Opphav
av
engelsk
hip
Betydning og bruk
brukt foran ‘hurra’:
Eksempel
hipp
,
hipp
hurra!
Artikkelside
snert
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
snerte
Betydning og bruk
ytterste ende
;
snipp
(
1
I
, 1)
skimt
,
snurt
(
1
I)
Eksempel
så vidt se
snerten
av en
slag, rapp
Eksempel
få en
snert
av pisken
finte
(
1
I
, 2)
,
hipp
(
1
I)
Eksempel
noen satiriske
snert
kraft, klem
Eksempel
et slag med
snert
i
brodd
(4)
Eksempel
et innlegg med
snert
i
Artikkelside
hipp som happ
Betydning og bruk
det ene like godt som det andre
;
ett og det samme
;
Se:
happ
,
hipp
Eksempel
det blir litt hipp som happ hvem vi velger
Artikkelside
en
2
II
,
én
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Betydning og bruk
grunntallet 1
;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
en og en er to
;
ikke én torde gripe inn
;
det fins mer enn én måte å gjøre det på
;
én etter én
;
ikke en av tusen
;
kan jeg få én kake til?
ett av to
;
ett er sikkert
Faste uttrykk
alt i ett
stadig
han så bak seg alt i ett
samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best
;
vinne
en eller annen
noe eller noen
;
en viss
på en eller annen måte
;
gi boka til en eller annen
;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet
;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre
;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
flyte sammen
gå i ett med omgivelsene
holde på uten stans
kjeften hans går i ett
hver og en
både den ene og den andre
;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
komme ut på ett
være hipp som happ
med en gang
straks
med ett
plutselig
på en, to, tre
svært fort
;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre
;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside
være ett fett
Betydning og bruk
være hipp som happ
;
være likegyldig
;
Se:
fett
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Betydning og bruk
med retning
eller
bevegelse innenfra og utover
Eksempel
gå ut av huset
;
ut!
–
vekk fra rommet, huset
eller lignende
;
gå ut på gata
;
gå ut og spise
;
døra slår ut
;
slå ut vannet
;
se ut av vinduet
;
leiligheten vender ut mot gata
;
komme seg ut
;
bryte seg ut
i overført betydning
:
melde seg ut av laget
;
krigen brøt ut
;
bryte ut av miljøet
;
gå ut over
(
eller
utover) mandatet
fra et sentrum, et opphavssted
grenene vokser ut fra stammen
;
neset stikker ut i sjøen
;
strekke ut armen
;
gi ut bøker
;
gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning)
;
ut fra dette kan vi slutte
;
flytte ut (fra hjemmet, landet)
;
føre ut varer
;
vi må ut for å fortelle om våre produkter
–
til utlandet, utenlands
fra det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
dra lenger ut i dalen
;
ut mot fjorden
til større
vidde
(
2
II)
eller
mengde
strekke ut duken
;
sy ut kjolen
som
preposisjon
:
fiskerflåten stod ut sundet
av noe en har til rådighet
Eksempel
låne ut penger
;
måtte ut med opplysningene
;
ut med språket!
–
si sannheten!
fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater
;
ta ut sine siste krefter
;
skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
om tid: framover
Eksempel
skyte ut fristen
;
kom igjen ut i neste uke
;
vare dagen ut
–
hele dagen
;
forlenge forbudet ut over
(
eller
utover) 1. mai
som
preposisjon
:
bli værende ut året
over det hele
Eksempel
skitne ut klærne sine
;
skjemme ut noe
;
skjemme seg ut
;
det går ut over meg
til fullføring, helt, ferdig
Eksempel
lese ut boka
;
sove ut
;
gråte ut
;
slite seg ut
;
snakke ut
;
fylle ut et skjema
;
skjære, hogge ut (figurer) i tre
;
det er fullt ut forståelig
;
holde ut
;
stå løpet ut
;
komme uheldig ut
til ingenting, bort
slokne, dø ut
;
blåse, tørke ut noe
;
kutte ut (forbindelsen, røyken)
i stand, ferdig
ruste ut et skip, en hær
i det ytre
Eksempel
se, høres rart ut
;
det ser ut til å bli regn
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
dra ut med
ta tid (med en avtale, hendelse)
drikke ut
tømme glasset
eller lignende
drite seg ut
også
i overført betydning
: gjøre seg til latter
gå ut
ikke være gyldig lenger
;
overskride
,
utløpe
(1)
fristen går ut på mandag
;
avtalen gikk ut i fjor
dra til utested
jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
komme ut på ett
være hipp som happ
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
rase ut
rase fra seg
se godt ut
se sunn og frisk ut
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei
Artikkelside
hurra
2
II
interjeksjon
Opphav
av
engelsk
hurrah
og
tysk
hurra
Betydning og bruk
utrop brukt for å uttrykke hyllest eller glede
Eksempel
de ropte
hurra
for jubilanten
;
hipp, hipp
hurra
,
hurra
,
hurra
!
hurra
, nå er vi endelig ferdige!
Faste uttrykk
ikke noe å rope hurra for
ikke noe å skryte av
Artikkelside
Nynorskordboka
15
oppslagsord
hipp
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Hieb
‘hogg, slag’
Tyding og bruk
finte
(
1
I)
,
smekk
(
1
I
, 1)
,
snert
(3)
Artikkelside
hipp
2
II
substantiv
ubøyeleg
Opphav
truleg av
lågtysk
hippen
‘hoppe’
Faste uttrykk
hipp som happ
det eine like godt som det andre
;
eitt og det same
det er hipp som happ for meg kva vi gjer
Artikkelside
hipp
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
som er i skotet
;
inne
(6)
Døme
hippe kafear
Artikkelside
hipp
4
IV
interjeksjon
Opphav
av
engelsk
hip
Tyding og bruk
brukt føre ‘hurra’
Døme
hipp, hipp hurra!
Artikkelside
snert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
snerte
(
1
I)
Tyding og bruk
ytste ende
;
snipp
(
1
I
, 1)
skimt
,
snurt
(
1
I)
Døme
så vidt sjå snerten av ein
slag, smekk
Døme
få ein snert av pisken
finte
(
1
I
, 2)
,
hipp
(
1
I)
Døme
eit kåseri med satiriske snertar
kraft, klem
Døme
eit slag med snert i
brodd
(4)
Døme
eit innlegg med snert
Artikkelside
yte
2
II
yta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýta
‘skuve, setje ut’
;
av
ut
Tyding og bruk
la nokon få
;
gje, betale
Døme
yte nokon rettferd
;
yte tenester
;
yte lån
;
yte hjelp
;
yte skatt
prestere, klare, utføre
Døme
yte sitt beste i konkurransen
;
han hadde ytt godt arbeid i laget
;
motoren yter 70 hk
skuve, støyte
Døme
yte på seg
;
han ytte seg fram med to stavar
;
han vart ytt av krakken
la gå frå seg
;
avhende, selje
Døme
yte frå seg garden
;
har ein noko å yte, er det mest ingen ting å få for det
Faste uttrykk
yte seg med
kvitte seg med
han måtte yte seg med dyra etter han vart kleinhelsa
ytt som bytt
hipp som happ
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
jamfør
ytre, ytst
med retning
eller
rørsle frå inne i noko
Døme
gå ut av huset, rommet, senga
;
ut!
–
vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
gå ut på tunet, golvet
;
gå ut
–
òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l
;
gå ut og inn hos nokon
–
vere stadig gjest
;
gå beint, direkte ut (av døra)
;
dette er beint ut uforsvarleg
–
rett og slett, beintfram
;
kome seg ut
;
kome ut for uvêr, vanskar
;
bryte seg ut av fengslet
;
sjukdomen, krigen har brote ut
;
pirke ut ei flis
;
renne ut vatnet
;
sjå ut (av vindauget)
;
husværet vender ut mot gata
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
låne ut pengar
;
måtte ut med pengane, opplysningane
;
ut med språket!
–
sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar
;
ta ut (varer)
–
òg: borge
;
ta ut reservar, krefter
;
skjere ut (figurar) i tre
;
ein ring ut av gull /
;
det kom ingenting ut av møtet
;
få mykje ut av lite
;
skilje, merkje seg ut (frå andre)
;
bryte ut (av miljøet)
;
trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
det veks ut greiner frå stamma
;
neset stikk ut i sjøen
;
rette ut handa
;
sende ut varsel
;
gje ut bøker
;
gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad)
;
fare, flytte ut (frå heimen, landet)
;
kome seg ut (i verda)
;
føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
Døme
ut mot fjorden
;
segle ut sundet
;
reise ut på øyane
;
fare lenger ut i dalen
til større vidd
eller
mengd
Døme
breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt
;
sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
setje ut, skyte ut fristen
;
forlengje avtala ut over 1. mai
;
gå ut over mandatet sitt
;
det dreg ut med avtala
–
tek tid
;
kom (lenger) ut i veka
;
det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på
;
til
(
3
III)
Døme
skitne ut kleda
;
molde, snøe seg ut
;
rote ut (i) papira
;
skjemme ut noko(n)
;
det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
lese ut boka
;
kvile, sove ut
;
gråte ut
;
drikke ut
–
tømme glaset e l
;
la meg få snakke ut
–
ferdig
;
snakke ut med kvarandre
–
seie frå om alt
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
det er fullt ut forståeleg
–
heilt
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
;
kome uheldig ut
;
kome ut på eitt
–
vere hipp som happ
;
kjenne nokon ut og inn
–
svært godt
til inkjes, bort
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko
;
kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
bu ut, ruste ut eit skip, ein hær
;
niste ut ein ferdamann
;
ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
dette ser, høyrest, kjennest rart ut
;
det ser ut til å bli regn
;
han ser godt ut
–
har god og sunn utsjånad
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (
på grunn av
sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
hurra
2
II
interjeksjon
Opphav
av
engelsk
hurrah
og
tysk
hurra
Tyding og bruk
utrop brukt for å uttrykkje hylling eller glede
Døme
hurra for jubilanten!
hipp, hipp hurra!
hurra, no er vi endeleg ferdige!
Faste uttrykk
ikkje noko å rope hurra for
ikkje noko å skryte av
Artikkelside
happ
substantiv
ubøyeleg
Faste uttrykk
hipp som happ
det eine like godt som det andre
;
eitt og det same
det er hipp som happ for meg kva vi gjer
Artikkelside
feitt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg nøytrum av
feit
Tyding og bruk
organisk stoff av
glyserol
og
feittsyrer
;
feittstoff
Døme
animalsk og vegetabilsk feitt
;
mjølk med 3,5 % feitt
;
få feitt på kroppen
feitt
(1)
i fast
eller
flytande form til næringsmiddel
eller
teknisk bruk
Døme
steikje i feitt
;
smørje med feitt
Faste uttrykk
steikje i sitt eige feitt
bli ramma av eigne tiltak
vere eitt feitt
kome ut på eitt
;
vere hipp som happ
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100