Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
25 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
hipp
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Hieb
‘hogg, slag’
Betydning og bruk
spydig bemerkning
Eksempel
gi en et
hipp
;
det var et
hipp
til meg
Artikkelside
hipp
2
II
substantiv
ubøyelig
Opphav
trolig
av
lavtysk
hippen
‘hoppe’
Faste uttrykk
hipp som happ
det ene like godt som det andre
;
ett og det samme
det blir litt hipp som happ hvem vi velger
Artikkelside
hipp
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
som er i skuddet
;
moteriktig,
inne
(6)
Eksempel
være vokalist i et hipt band
;
vanke på de
hippeste
utestedene
Artikkelside
hipp
4
IV
interjeksjon
Opphav
av
engelsk
hip
Betydning og bruk
brukt foran ‘hurra’:
Eksempel
hipp
,
hipp
hurra!
Artikkelside
hipp som happ
Betydning og bruk
det ene like godt som det andre
;
ett og det samme
;
Se:
happ
,
hipp
Eksempel
det blir litt hipp som happ hvem vi velger
Artikkelside
være ett fett
Betydning og bruk
være hipp som happ
;
være likegyldig
;
Se:
fett
Artikkelside
komme ut på ett
Betydning og bruk
være hipp som happ
;
Se:
ut
Artikkelside
hurra
2
II
interjeksjon
Opphav
av
engelsk
hurrah
og
tysk
hurra
Betydning og bruk
utrop brukt for å uttrykke hyllest eller glede
Eksempel
de ropte
hurra
for jubilanten
;
hipp, hipp
hurra
,
hurra
,
hurra
!
hurra
, nå er vi endelig ferdige!
Faste uttrykk
ikke noe å rope hurra for
ikke noe å skryte av
Artikkelside
happ
substantiv
ubøyelig
Faste uttrykk
hipp som happ
det ene like godt som det andre
;
ett og det samme
det blir litt hipp som happ hvem vi velger
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Betydning og bruk
med retning
eller
bevegelse innenfra og utover
Eksempel
gå ut av huset
;
ut!
–
vekk fra rommet, huset
eller lignende
;
gå ut på gata
;
gå ut og spise
;
døra slår ut
;
slå ut vannet
;
se ut av vinduet
;
leiligheten vender ut mot gata
;
komme seg ut
;
bryte seg ut
i overført betydning
:
melde seg ut av laget
;
krigen brøt ut
;
bryte ut av miljøet
;
gå ut over
(
eller
utover) mandatet
fra et sentrum, et opphavssted
grenene vokser ut fra stammen
;
neset stikker ut i sjøen
;
strekke ut armen
;
gi ut bøker
;
gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning)
;
ut fra dette kan vi slutte
;
flytte ut (fra hjemmet, landet)
;
føre ut varer
;
vi må ut for å fortelle om våre produkter
–
til utlandet, utenlands
fra det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
dra lenger ut i dalen
;
ut mot fjorden
til større
vidde
(
2
II)
eller
mengde
strekke ut duken
;
sy ut kjolen
som
preposisjon
:
fiskerflåten stod ut sundet
av noe en har til rådighet
Eksempel
låne ut penger
;
måtte ut med opplysningene
;
ut med språket!
–
si sannheten!
fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater
;
ta ut sine siste krefter
;
skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
om tid: framover
Eksempel
skyte ut fristen
;
kom igjen ut i neste uke
;
vare dagen ut
–
hele dagen
;
forlenge forbudet ut over
(
eller
utover) 1. mai
som
preposisjon
:
bli værende ut året
over det hele
Eksempel
skitne ut klærne sine
;
skjemme ut noe
;
skjemme seg ut
;
det går ut over meg
til fullføring, helt, ferdig
Eksempel
lese ut boka
;
sove ut
;
gråte ut
;
slite seg ut
;
snakke ut
;
fylle ut et skjema
;
skjære, hogge ut (figurer) i tre
;
det er fullt ut forståelig
;
holde ut
;
stå løpet ut
;
komme uheldig ut
til ingenting, bort
slokne, dø ut
;
blåse, tørke ut noe
;
kutte ut (forbindelsen, røyken)
i stand, ferdig
ruste ut et skip, en hær
i det ytre
Eksempel
se, høres rart ut
;
det ser ut til å bli regn
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
dra ut med
ta tid (med en avtale, hendelse)
drikke ut
tømme glasset
eller lignende
drite seg ut
også
i overført betydning
: gjøre seg til latter
gå ut og inn hos noen
være stadig gjest hos (noen)
gå ut
også: gå på byen, på restaurant, i selskap
eller lignende
komme ut på ett
være hipp som happ
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
rase ut
rase fra seg
se godt ut
ha et godt, sunt utseende
vite verken ut eller inn
ikke ha noen utvei, se
vite
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
hipp
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Hieb
‘hogg, slag’
Tyding og bruk
finte
(
1
I)
,
smekk
(
1
I
, 1)
,
snert
(2)
Artikkelside
hipp
2
II
substantiv
ubøyeleg
Opphav
truleg av
lågtysk
hippen
‘hoppe’
Faste uttrykk
hipp som happ
det eine like godt som det andre
;
eitt og det same
det er hipp som happ for meg kva vi gjer
Artikkelside
hipp
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
som er i skotet
;
inne
(6)
Døme
hippe kafear
Artikkelside
hipp
4
IV
interjeksjon
Opphav
av
engelsk
hip
Tyding og bruk
brukt føre ‘hurra’
Døme
hipp, hipp hurra!
Artikkelside
hipp som happ
Tyding og bruk
det eine like godt som det andre
;
eitt og det same
;
Sjå:
happ
,
hipp
Døme
det er hipp som happ for meg kva vi gjer
Artikkelside
ytt som bytt
Tyding og bruk
hipp som happ
;
Sjå:
yte
Artikkelside
vere eitt feitt
Tyding og bruk
kome ut på eitt
;
vere hipp som happ
;
Sjå:
feitt
Artikkelside
hurra
2
II
interjeksjon
Opphav
av
engelsk
hurrah
og
tysk
hurra
Tyding og bruk
utrop brukt for å uttrykkje hylling eller glede
Døme
hurra for jubilanten!
hipp, hipp hurra!
hurra, no er vi endeleg ferdige!
Faste uttrykk
ikkje noko å rope hurra for
ikkje noko å skryte av
Artikkelside
happ
substantiv
ubøyeleg
Faste uttrykk
hipp som happ
det eine like godt som det andre
;
eitt og det same
det er hipp som happ for meg kva vi gjer
Artikkelside
yte
2
II
yta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýta
‘skuve, setje ut’
;
av
ut
Tyding og bruk
flytte
;
skuve
,
støyte
Døme
yte på seg
;
han ytte seg fram med to stavar
;
han ytte meg mest i koll
;
han vart ytt av krakken
avhende, late frå seg, gje til nokon annan
;
selje
(
2
II)
Døme
yte frå seg garden
;
har ein noko å yte, er det mest ingen ting å få for det
refleksivt
:
han måtte yte seg med dyra etter han vart kleinhelsa
i
uttrykk
:
bruke
;
nytte ut
Døme
vi yter stokken betre når vi skjer han slik
gjere
,
klare
(
3
III)
,
prestere
,
utføre
(
2
II)
,
gje
Døme
yte sitt beste i konkurransen
;
han hadde ytt godt arbeid i laget
;
motoren yter 70 hk
;
han hadde ikkje eitt ord å yte
–
han hadde ingen ting å seie
gje, gje tilskot til, svare, greie
Døme
yte nokon rettferd, ære
;
yte lån, tilskot
;
yte hjelp
;
yte skatt
Faste uttrykk
yte seg med
kvitte seg med
ytt som bytt
hipp som happ
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100