Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

hinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hinna

Betydning og bruk

  1. i menneske- og dyrekropp: tynn hudlignende dannelse (oftest som beskyttelse omkring et organ)
    Eksempel
    • øyet er bygd opp av flere hinner
  2. tynt, beskyttende dekke på visse plantedeler
  3. tynt belegg, overtrekk over noe;
    Eksempel
    • det dannet seg en hinne på melka

celle, selle 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

selˋle

Opphav

av latin cella ‘lite rom, kammer’

Betydning og bruk

  1. lite (avstengt) rom
    Eksempel
    • sitte på cella
  2. lite sekskantet rom i vokstavle i bikube eller lignende hulrom i humle- og vepsebol
  3. i biologi: organisk byggeenhet, sammensatt av protoplasma med hinner
    Eksempel
    • cellene i kroppen;
    • amøben har bare én celle
  4. Eksempel
    • terroristgruppa har celler i mange land

osmose

substantiv hankjønn

Opphav

nydanning av gresk osmos ‘trykk, støt’

Betydning og bruk

  1. tendens som gjør at ulike konsentrasjoner i løsninger blir utjevnet gjennom porøse hinner, som slipper løsningsmiddel, men ikke oppløste emner gjennom seg
  2. det at ulike konsentrasjoner i løsninger blir utjevnet av osmose (1)

hjernehinnebetennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

betennelse i hjernens og ryggmargens hinner;
Eksempel
  • smittsom hjernehinnebetennelse

Nynorskordboka 5 oppslagsord

hinne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hinna

Tyding og bruk

  1. i menneske- og dyrekropp: tynn, hudliknande laging (oftast til vern kring eit organ)
  2. tynt, vernande dekke om visse plantedelar
  3. tynt, ofte gjennomsynleg lag eller overtrekk over noko;
    Døme
    • det laga seg ei hinne på mjølka

stemmeband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvar av to bandforma hinner i strupehovudet som kan lage tale- og songlyd når dei vibrerer;

røystband, røysteband

substantiv inkjekjønn

Opphav

av røyst

Tyding og bruk

kvar av to bandforma hinner i strupehovudet som kan lage tale- og songlyd når dei vibrerer;

osmose

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av gresk osmos ‘skuv, støyt’

Tyding og bruk

  1. tendens som gjer at ulike konsentrasjonar i løysningar blir jamna ut gjennom porøse hinner, som slepper løysingsmiddel, men ikkje løyste emne gjennom seg
  2. det at ulike konsentrasjonar i løysningar blir jamna ut av osmose (1)

celle, selle 1

substantiv hokjønn

Uttale

selˋle

Opphav

av latin cella ‘lite rom, kammer’

Tyding og bruk

  1. lite (avstengt) rom
    Døme
    • sitje på cella
  2. lite sekskanta rom i vokstavle i bikuber eller liknande holrom i humle- og kvefsebol
  3. i biologi: organisk byggjeeining, samansett av protoplasma med hinner
    Døme
    • amøben har berre ei celle;
    • cellene i kroppen
  4. Døme
    • terroristgruppa har celler i mange land