Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

groe

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gróði; av gro

Betydning og bruk

  1. begynnelse på plante når det spirer, særlig på korn og poteter;
    spire, brodd
    Eksempel
    • plukke groene av potetene
  2. Eksempel
    • om våren er det mye groe i sjøen
  3. begynnende planteliv om våren, særlig spirende gress

vassgro

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gro; samme opprinnelse som groe

Betydning og bruk

sumpplante med avlange blader og små, hvite blomster i en høy topp;
Alisma plantago-aquatica

potetgroe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

groe (1) på potet

gropigg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

groe (1) på potet

kime 1, kim

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. spire, plantefoster i frø;
  2. i overført betydning: spire (1, 1);
    Eksempel
    • i dette utsagnet lå det en kime til uro og misnøye

brokkoli

substantiv hankjønn

Uttale

bråkˊkåli

Opphav

av italiensk flertall av broccolo ‘groe av kål’

Betydning og bruk

mørkegrønn, blomkållignende grønnsak;
Brassica oleracea var. italica

kobberhud, kopperhud

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kledning av kobber på trebåt, for å hindre groe på skroget

Nynorskordboka 10 oppslagsord

groe

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gróði; av gro (2

Tyding og bruk

  1. byrjing på plante når det spirer, særleg på korn og poteter;
    spire, brodd
    Døme
    • poteter med groar
  2. Døme
    • båten er full av groe
  3. byrjande planteliv om våren, særleg spirande gras

groen

adjektiv

Tyding og bruk

som har grodd
Døme
  • groe korn

vassgro

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gro (2; same opphav som groe

Tyding og bruk

vassplante med avlange blad og små, kvite blomstrar i ein høg topp;
Alisma plantago-aquatica

ål 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áll, óll; samanheng med ongel

Tyding og bruk

frøblad som sprett ut, til dømes på korn;
Døme
  • ål i kornet;
  • det er lange ålar på maltet

kime 1, kim

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lite planteanlegg i dvaletilstand i frøet;
  2. i overført tyding: spire (1, 2);
    Døme
    • her ligg kimen til løysinga

koparhud

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kledning av kopar på trebåt, for å hindre groe på skroget

brokkoli

substantiv hankjønn

Uttale

bråkˊkåli

Opphav

av italiensk fleirtal av broccolo ‘groe av kål’

Tyding og bruk

mørkegrøn, blomkålliknande grønsak;
Brassica oleracea var. italica

grorpigg, gropigg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

groe (1) på potet

gror

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gróðr; av gro (2

Tyding og bruk

  1. groing, spiring;
    Døme
    • det kjem gror i kornet;
    • stå i gror
  2. vekst av planter;
    grøde, vegetasjon
    Døme
    • groren står fint i år
  3. groe, spire, kim

potetgroe, potetgror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

groe (1) på potet