Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

godseier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eier av gods (1)

jordeier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som eier jord;

patron 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av pater ‘far’

Betydning og bruk

  1. om eldre utenlandske forhold: godseier, storbonde

junker

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt junkeri, jungherra; av lavtysk junk(h)er ‘ung herre’

Betydning og bruk

  1. om eldre eller utenlandske forhold: ung adelsmann
  2. adelig prøyssisk godseier på 1800–tallet som var tilhenger av et svært konservativt politisk parti

proprietær 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin proprius ‘egen’

Betydning og bruk

om eldre forhold: gårdeier som ikke drev gården selv;

godsherre

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig om eldre forhold: godseier med folk under seg

Nynorskordboka 0 oppslagsord