Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

fiks

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra latin ‘fast’

Betydning og bruk

fast;
jamfør fikspunkt (2) og fiksstjerne
flink;
behendig;
snedig (1), oppfinnsom
Eksempel
- en fiks vri
- brukt som adverb
  det var fikst gjort
nett og elegant, særlig i klesveien
Eksempel
- en fiks kåpe

Faste uttrykk

fiks ferdig
helt ferdig eller forberedt;
klar
legge fram en fiks ferdig pakkeløsning;
de flytter inn i en fiks ferdig leilighet
fiks idé
forvrengt, urimelig eller innbilt oppfatning eller forestilling som en ikke greier å løsrive seg fra;
tvangsforestilling

Nynorskordboka 2 oppslagsord

fiks

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; frå latin ‘fast’

Tyding og bruk

fast;
jamfør fikspunkt og fiksstjerne
flink;
hendig (1, 1);
snedig (1), oppfinnsam
Døme
- fiks løysing;
- fiks og leikande språkbruk;
- ein fiks måte å gjere det på
- brukt som adverb
  ein fikst produsert film
nett og elegant, særleg i kleda
Døme
- fikse klede

Faste uttrykk

fiks ferdig
heilt ferdig eller budd;
klar
i går kom den nye vaskemaskinen på plass, fiks ferdig til bruk;
få middagen levert fiks ferdig på døra
fiks idé
vrang, urimeleg eller innbilt oppfatning eller førestilling som ein ikkje greier å lausrive seg frå;
tvangsførestilling

finesse

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk ‘finleik’

Tyding og bruk

noko som er kunstferdig, raffinert, fikst, sinnrikt;

fin nyanse;

fint handlag

Døme

tekniske finessar;
denne finessen må eg lære meg