Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

fekte

verb

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som engelsk fight ‘kjempe’; beslektet med fakte

Betydning og bruk

  1. kjempe med hogg- eller stikkvåpen, særlig som sport;
    jamfør fekting
  2. Eksempel
    • fekte vilt omkring seg;
    • fekte med armer og bein

Faste uttrykk

  • fekte seg fram
    komme seg fram
    • fekte seg fram på egen hånd
  • fekte seg gjennom
    klare seg gjennom (prøvelser)
    • hun klarte å fekte seg gjennom ved å ta småjobber
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

fekt

substantiv hankjønn

Opphav

av fekte

Tyding og bruk

  2. kjærast(følgje);
    Døme
    • få fekt

Faste uttrykk

  • slå fekt
    tigge
Artikkelside

fekte

fekta

verb

Opphav

frå lågtysk, same opphav som engelsk fight ‘kjempe’, samanheng med fakte; jamfør fikte

Tyding og bruk

  1. kjempe med hogg- eller stikkvåpen, særleg som sport;
    jamfør fekting
  2. Døme
    • fekte med armane

Faste uttrykk

  • fekte seg fram
    kome seg fram
    • fekte seg fram frå veke til veke
  • fekte seg gjennom
    klare seg gjennom (vanskar)
    • han fektar seg gjennom dei harde trettiåra
Artikkelside

slå fekt

Tyding og bruk

tigge;
Sjå: fekt
Artikkelside