Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
6 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
ekvipere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
équiper
‘utstyre’
;
samme opprinnelse som
skipe
(
2
II)
Betydning og bruk
utstyre med klær
Eksempel
være bra ekvipert
;
skredderen vil ekvipere hele landet
utruste og klargjøre (skip) til ferd
Eksempel
jekta ble ekvipert
Artikkelside
ekvipasje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
ekvipere
Betydning og bruk
herskapelig hestekjøretøy
Eksempel
han ble hentet av en kongelig ekvipasje
hest og rytter
;
hest, sulky og kjører
Eksempel
en uthvilt ekvipasje overtok på oppløpet
;
hvis rytteren faller av, blir ekvipasjen diskvalifisert
spesialdressert hund,
for eksempel
politihund eller lavinehund, med fører
Eksempel
en ekvipasje fra politiet ble satt inn i søket
Artikkelside
ekvipering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
ekvipere
;
det å utstyre noen eller utruste noe
det en
ekviperer
;
utstyr
eldre betegnelse for
forretning
(4)
som etterledd i ord som
herreekvipering
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
ekvipere
ekvipera
verb
Vis bøying
Opphav
av
fransk
équiper
‘utstyre’
;
same opphav som
skipe
(
2
II)
Tyding og bruk
utstyre med klede
Døme
dei måtte ekvipere seg for vinteren
;
ho var godt ekvipert for reisa
utruste og klargjere (skip) til ferd
Døme
skipet vart ekvipert for langferd
Artikkelside
ekvipasje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
ekvipere
Tyding og bruk
herskapeleg hestekøyretøy
Døme
kronprinsessa køyrer i open ekvipasje
hest og
ryttar
(1)
;
hest, sulky og køyrar
Døme
ekvipasjen rei feilfritt
;
det var påmeldt 170 ekvipasjar
spesialdressert hund, til dømes politihund eller lavinehund, med førar
Døme
ein ekvipasje med politihund var med på leitinga
Artikkelside
ekvipering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
ekvipere
;
det å utstyre nokon eller utruste noko
det ein
ekviperer
;
utstyr
(1)
eldre nemning for
forretning
(4)
som etterledd i ord som
herreekvipering
Artikkelside