Avansert søk

89 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

dis 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

tatt opp igjen fra norrønt dís

Betydning og bruk

kvinnelig vernegud i norrøn mytologi

dis 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lett uklarhet av støv eller fukt i lufta
Eksempel
  • det lå en dis over fjorden

dis 3

adjektiv

Opphav

av De, etter mønster av dus (3

Betydning og bruk

som tiltaler hverandre med den høflige tiltaleformen ‘De’ (i stedet for ‘du’);
til forskjell fra dus (3
Eksempel
  • de hadde kjent hverandre en stund, men var fremdeles dis

slør 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk sloier

Betydning og bruk

  1. mer eller mindre gjennomsiktig stoff til å dekke hele eller deler av hodet med, brukt som pynt, symbol eller beskyttelse
    Eksempel
    • en hatt med slør;
    • bære svart slør i begravelsen;
    • burka og andre heldekkende slør;
    • bruke rødt slør mot sola
  2. lag av dis eller røyk;
    lett tåke
    Eksempel
    • det lå et lett slør over himmelen
  3. i overført betydning: noe som hindrer klarhet
    Eksempel
    • et glemselens slør;
    • kaste et mystisk slør over en sak

Faste uttrykk

  • lette på sløret
    røpe noe som har vært hemmelig;
    avsløre noe
  • ta sløret
    bli nonne

disfavør

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; av dis-

Faste uttrykk

  • i disfavør av
    til ulempe eller skade for
    • omfordeling av velferd i disfavør av de svakeste
  • i noens disfavør
    til ulempe eller skade for noen
    • spillet utviklet seg i vår disfavør

soldis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dis (2 i lufta på solvarme dager

dus 3

adjektiv

Opphav

av du; påvirket av dus (1

Betydning og bruk

  1. som tiltaler hverandre med den uformelle tiltaleformen ‘du’ (i stedet for ‘De’);
    til forskjell fra dis (3
  2. vant med;
    fortrolig med
    Eksempel
    • hun var dus med ballen;
    • folk skal bli dus med euroen;
    • han er dus med kjendisene

quo vadis

interjeksjon

Uttale

kvova`dis

Opphav

av latin

Betydning og bruk

hvor går du hen?
hvilken vei velger du?
Eksempel
  • quo vadis, Russland?

eim

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eimr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en eim av vår i lufta
  2. Eksempel
    • en eim av svunnen storhet

varmedis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dis (2 i sterk solvarme

Nynorskordboka 47 oppslagsord

dis 1

substantiv hokjønn

Opphav

teke opp att frå norrønt dís

Tyding og bruk

kvinneleg vernegud i norrøn mytologi

dis 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lett uklarleik av støv eller fukt i lufta;
Døme
  • det låg ein dis over fjorden

dis 3

adjektiv

Opphav

av De, etter mønster av dus (4

Tyding og bruk

som tiltaler kvarandre med den høflege tiltaleforma ‘De’ (i staden for ‘du’);
til skilnad frå dus (4
Døme
  • dei to var dis heile livet

dise

disa

verb
kløyvd infinitiv: -a

slør 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sloier

Tyding og bruk

  1. tynt, gjennomsiktig stoff til pryd eller vern;
    Døme
    • hatt med slør;
    • brura hadde langt, kvitt slør;
    • ansiktsdekkjande slør;
    • bruke slør til å verne seg mot bistikk
  2. lag av dis eller røyk;
    lett skodde
    Døme
    • røyken frå bålet la seg som eit slør over dalen
  3. i overført tyding: noko som hindrar klarleik
    Døme
    • eit slør av teiing;
    • det ligg eit slør over saka

Faste uttrykk

  • lette på sløret
    røpe løyndom;
    avsløre noko
  • ta sløret
    bli nonne

røyk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt reykr

Tyding og bruk

  1. synleg forbrenningsprodukt som stig opp i lufta, og som er samansett av gassar, damp og faste partiklar
    Døme
    • røyken stig opp frå pipa
  2. (det å røykje) tobakk eller sigarett
    Døme
    • ta seg ein røyk;
    • kjøpe ei pakke røyk;
    • rulle seg ein røyk;
    • stumpe røyken

Faste uttrykk

  • gå opp i røyk
    • brenne opp
    • bli til ingenting;
      gå i vasken
      • heile investeringa gjekk opp i røyk da det vart dårlegare tider
  • gå som ein røyk
    gå lett og fort
    • arbeidsdagen gjekk som ein røyk
  • ingen røyk utan eld
    det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte

disfavør

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av dis-

Faste uttrykk

  • i disfavør av
    til ulempe eller skade for
    • maktforholda i landet vart endra i disfavør av demokratiet
  • i nokon sin disfavør
    til ulempe eller skade for nokon
    • avgjerda gjekk i min disfavør

tropeluft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. varm luft frå tropane (1 (som gjev dis når ho blir avkjølt);
    svært varm luft
    Døme
    • lågtrykk som blir danna der kald polarluft møter varm tropeluft

varmedis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dis (2 i sterk solvarme

diskutere

diskutera

verb

Opphav

av latin dis- og quatere ‘riste (frå kvarandre)'

Tyding og bruk

utveksle meiningar om noko;
Døme
  • diskutere ei sak;
  • diskutere seg fram til ei avtale;
  • i artikkelen diskuterer forfattaren ulike løysingar