Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
89 treff
Bokmålsordboka
42
oppslagsord
dis
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
tatt opp igjen fra
norrønt
dís
Betydning og bruk
kvinnelig
vernegud
i norrøn mytologi
Artikkelside
dis
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lett uklarhet av støv eller fukt i lufta
Eksempel
det lå en
dis
over fjorden
som etterledd i ord som
soldis
tåkedis
varmedis
Artikkelside
dis
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
De
, etter mønster av
dus
(
3
III)
Betydning og bruk
som tiltaler hverandre med den høflige tiltaleformen ‘De’ (i stedet for ‘du’)
;
til forskjell fra
dus
(
3
III)
Eksempel
de hadde kjent hverandre en stund, men var fremdeles dis
Artikkelside
slør
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
sloier
Betydning og bruk
mer eller mindre gjennomsiktig stoff til å dekke hele eller deler av hodet med, brukt som pynt, symbol eller beskyttelse
Eksempel
en hatt med
slør
;
bære svart slør i begravelsen
;
burka og andre heldekkende slør
;
bruke rødt
slør
mot sola
lag av dis eller røyk
;
lett tåke
Eksempel
det lå et lett
slør
over himmelen
i overført betydning
: noe som hindrer klarhet
Eksempel
et glemselens
slør
;
kaste et mystisk slør over en sak
Faste uttrykk
lette på sløret
røpe noe som har vært hemmelig
;
avsløre noe
ta sløret
bli nonne
Artikkelside
disfavør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
;
av
dis-
Faste uttrykk
i disfavør av
til ulempe eller skade for
omfordeling av velferd i disfavør av de svakeste
i noens disfavør
til ulempe eller skade for noen
spillet utviklet seg i vår
disfavør
Artikkelside
soldis
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dis
(
2
II)
i lufta på solvarme dager
Artikkelside
dus
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
du
;
påvirket av
dus
(
1
I)
Betydning og bruk
som tiltaler hverandre med den uformelle tiltaleformen ‘du’ (i stedet for ‘De’)
;
til forskjell fra
dis
(
3
III)
vant med
;
fortrolig med
Eksempel
hun var dus med ballen
;
folk skal bli dus med euroen
;
han er dus med kjendisene
Artikkelside
quo vadis
interjeksjon
Uttale
kvova`dis
Opphav
av
latin
Betydning og bruk
hvor går du hen?
hvilken vei velger du?
Eksempel
quo vadis, Russland?
Artikkelside
eim
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eimr
Betydning og bruk
damp
(1)
;
dis
(
2
II)
lukt
(
1
I
, 1)
;
dunst
(1)
Eksempel
en
eim
av vår i lufta
snev
,
preg
(1)
Eksempel
en
eim
av svunnen storhet
Artikkelside
varmedis
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dis
(
2
II)
i sterk solvarme
Artikkelside
Nynorskordboka
47
oppslagsord
dis
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
teke opp att frå
norrønt
dís
Tyding og bruk
kvinneleg
vernegud
i norrøn mytologi
Artikkelside
dis
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lett uklarleik av støv
eller
fukt i lufta
;
dimme
(
1
I)
Døme
det låg ein dis over fjorden
som etterledd i ord som
skoddedis
soldis
varmedis
Artikkelside
dis
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
De
, etter mønster av
dus
(
4
IV)
Tyding og bruk
som tiltaler kvarandre med den høflege tiltaleforma ‘De’ (i staden for ‘du’)
;
til skilnad frå
dus
(
4
IV)
Døme
dei to var dis heile livet
Artikkelside
dise
disa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
pusle
(
2
II)
,
somle
smiske
,
slarve
Artikkelside
slør
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
sloier
Tyding og bruk
tynt, gjennomsiktig stoff til pryd
eller
vern
;
flor
(
3
III)
Døme
hatt med slør
;
brura hadde langt, kvitt slør
;
ansiktsdekkjande slør
;
bruke slør til å verne seg mot bistikk
lag av dis eller røyk
;
lett skodde
Døme
røyken frå bålet la seg som eit slør over dalen
i
overført tyding
: noko som hindrar klarleik
Døme
eit slør av teiing
;
det ligg eit slør over saka
Faste uttrykk
lette på sløret
røpe løyndom
;
avsløre noko
ta sløret
bli nonne
Artikkelside
røyk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
reykr
Tyding og bruk
synleg forbrenningsprodukt som stig opp i lufta, og som er samansett av gassar, damp og faste partiklar
Døme
røyken stig opp frå pipa
som etterledd i ord som
fabrikkrøyk
krutrøyk
tobakksrøyk
damp
(1)
,
dis
(
2
II)
som etterledd i ord som
frostrøyk
skumrøyk
ølrøyk
(det å røykje) tobakk eller sigarett
Døme
ta seg ein røyk
;
kjøpe ei pakke røyk
;
rulle seg ein røyk
;
stumpe røyken
Faste uttrykk
gå opp i røyk
brenne opp
bli til ingenting
;
gå i vasken
heile investeringa gjekk opp i røyk da det vart dårlegare tider
gå som ein røyk
gå lett og fort
arbeidsdagen gjekk som ein røyk
ingen røyk utan eld
det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
Artikkelside
disfavør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
av
dis-
Faste uttrykk
i disfavør av
til ulempe eller skade for
maktforholda i landet vart endra i disfavør av demokratiet
i nokon sin disfavør
til ulempe eller skade for nokon
avgjerda gjekk i min disfavør
Artikkelside
tropeluft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
luft i
tropane
(
1
I)
varm luft frå
tropane
(
1
I)
(som gjev dis når ho blir avkjølt)
;
svært varm luft
Døme
lågtrykk som blir danna der kald polarluft møter varm tropeluft
Artikkelside
varmedis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dis
(
2
II)
i sterk solvarme
Artikkelside
diskutere
diskutera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
dis-
og
quatere
‘riste (frå kvarandre)'
Tyding og bruk
utveksle meiningar om noko
;
drøfte
(1)
,
ordskiftast
(om)
Døme
diskutere ei sak
;
diskutere seg fram til ei avtale
;
i artikkelen diskuterer forfattaren ulike løysingar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100