Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

diktere

verb

Opphav

av latin dicere ‘si foran, befale’

Betydning og bruk

  1. lese opp til ordrett nedskriving;
    jamfør diktat (1
    Eksempel
    • diktere et brev til sekretæren
  2. kreve gjennomført;
    befale
    Eksempel
    • seierherren dikterte fredsbetingelsene;
    • jeg lar meg ikke diktere!
  3. innvirke på;
    forårsake
    Eksempel
    • kravet om kortere arbeidstid er diktert av ønsket om mer fritid
Artikkelside

diktator

substantiv hankjønn

Uttale

diktaˊtor, i flertall diktatoˊrer eller  diktaˊtorer

Opphav

fra latin ‘den som dikterer, befaler’; jamfør diktere

Betydning og bruk

  1. statsleder med uinnskrenket styringsmakt;
    øverste makthaver i et diktatur (2)
  2. person som stadig tvinger gjennom sin egen vilje;
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

diktere

diktera

verb

Opphav

av latin dicere ‘seie føre, gje ordre’

Tyding og bruk

  1. lese opp til ordrett nedskriving;
    jamfør diktat (1
    Døme
    • diktere eit forretningsbrev
  2. krevje gjennomført;
    gje ordre om
    Døme
    • diktere fredsvilkåra;
    • selskapa dikterer prisane
  3. verke inn på;
    Døme
    • avgjerda var diktert av fleire omsyn
Artikkelside

diktator

substantiv hankjønn

Uttale

diktaˊtor, i fleirtal diktatoˊrar eller  diktaˊtorar

Opphav

frå latin ‘den som dikterer, befaler’; jamfør diktere

Tyding og bruk

  1. statsleiar med uavgrensa styringsmakt;
    øvste makthavar i eit diktatur (2)
  2. sjølvrådig person;
Artikkelside