Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

byfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

folk som bor i eller er fra en by
Artikkelside

landsfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

folk som bor på landsbygda;
til forskjell fra byfolk
Artikkelside

kulturmøte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

møte mellom ulike gruppers levevis og forestillingsverden
Eksempel
  • et kulturmøte mellom byfolk og stril;
  • kulturmøtene gjør samfunnet rikere
Artikkelside

borgerklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: mellomklassen; til forskjell fra arbeiderklasse
  2. i eldre tid: samfunnsklasse som særlig favnet om (velstående) byfolk som drev et selvstendig yrke
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

byfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

folk som bur i eller er frå ein by
Artikkelside

mothug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

uhug, ulyst
Døme
  • ha mothug mot drikk og fyll;
  • ha mothug mot byfolk;
  • gjere noko med mothug
Artikkelside

landsfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

folk som bur på landsbygda;
til skilnad frå byfolk
Artikkelside

kulturmøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

møte mellom ulike gruppers levevis og førestillingsverd
Døme
  • eit kulturmøte mellom byfolk og øyfolk;
  • kulturmøta gjer samfunnet rikare
Artikkelside

jaktrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett til å drive jakt
Døme
  • grunneigarane selde jaktrettar til byfolk
Artikkelside

gardsferie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ferieopphald på gard (1)
Døme
  • byfolk som dreg på gardsferie;
  • gardsferie med aktivitetar for heile familien
Artikkelside

borgarklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: mellomklassa;
    til skilnad frå arbeidarklasse
  2. i eldre tid: samfunnsklasse som særleg femnde om (velståande) byfolk som dreiv eit sjølvstendig yrke
Artikkelside

borgar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘bymann’; av borg (1

Tyding og bruk

  1. person med borgarrett i eit land;
    medlem av ein viss samfunnskrins
  2. i eldre tid: person som høyrde til samfunnsklassa av byfolk;
  3. i nyare tid: person som høyrer til dei velståande samfunnsklassene

Faste uttrykk

  • akademisk borgar
    person som er immatrikulert
Artikkelside