Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

bukkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra gammelfransk; av latin buccula ‘lite rundt kinn’

Betydning og bruk

  1. rundaktig opphøyning i overflate
    Eksempel
    • tapetet lå i bukler og buler oppover veggen
  2. bølgete hårlokk
Artikkelside

bukle

verb

Opphav

av bukkel

Betydning og bruk

slå bukkel (1) i
Eksempel
  • bukle en plate

Faste uttrykk

Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

bukkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå gammalfransk; av latin buccula ‘lite rundt kinn’

Tyding og bruk

  1. rundvoren opphøging i overflate
  2. bølgjete hårlokk
Artikkelside

bukle

bukla

verb

Opphav

av bukkel

Tyding og bruk

  1. slå bukkel (1) i
    Døme
    • bukle eit koparfat

Faste uttrykk

Artikkelside