beskikke
verb
Uttale
besjikˊkeOpphav
fra lavtysk opprinnelig ‘bringe i skikk, orden’Betydning og bruk
- om Gud, skjebnen: fastsette
Eksempel
- det var ikke så beskikket;
- skjebnen beskikket henne en tidlig død
- utnevne i tjenestemannsstilling
Eksempel
- bli beskikket som distriktslege
- oppnevne til et verv
Eksempel
- beskikke verge
Faste uttrykk
- beskikke sitt hus(etter 2. Kong 20,1) ordne sakene sine (før en dør)