Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

barber, barberer

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk; opprinnelig av senlatin barba ‘skjegg’

Betydning og bruk

person som har som yrke å klippe hår og skjegg på folk eller barbere dem;
jamfør frisør

barbere

verb

Betydning og bruk

  1. rake, ta skjegget
    Eksempel
    • barbere seg;
    • barbere hodet glatt
  2. i overført betydning: skjære bort (unødvendige deler)
    Eksempel
    • en tredjedel av selskapets verdier er barbert bort;
    • budsjettet ble barbert med rundt fem millioner kroner

Nynorskordboka 1 oppslagsord

barbere

barbera

verb

Opphav

av barber

Tyding og bruk

  1. fjerne, ta bort skjegg eller hår med kniv, barberhøvel og liknande;
    Døme
    • barbere seg;
    • barbere håret av seg
  2. i overført tyding: ta bort mindre viktige delar frå;
    pusse av
    Døme
    • budsjettframlegget vart barbert av finansministeren