Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 5 oppslagsord

attarst

adjektiv

Opphav

norrønt aptastr, epztr; superlativ av att

Tyding og bruk

    • dei attarste rekkjene
  1. som adverb:
    • sitje attarst i båten

attre 1

adjektiv

Opphav

norrønt apt(a)ri, eptri; komparativ av att

Tyding og bruk

Døme
  • attre enden av båten;
  • den attre av dei to

sist 3

adverb

Opphav

norrønt sízt, opphavleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (1; jamfør sidan (2

Tyding og bruk

  1. etter noko anna;
    seinast;
    Døme
    • kome sist av alle
  2. mot slutten
    Døme
    • sist i september
  3. lengst bak;
    attarst, til slutt
    Døme
    • stå sist i rekkja
  4. dårlegast
    Døme
    • bli sist i tevlinga
  5. som går nærmast føre
    Døme
    • de gjekk same vegen som sist

Faste uttrykk

  • sist av alt
    framfor alt ikkje;
    helst ikkje
    • det var no det eg sist av alt ville
  • sist, men ikkje minst
    til slutt av det som er nemnt, men viktigare enn plasseringa skulle tilseie
  • takk for sist
    • brukt som helsing: takk for samværet førre gongen vi møttest
    • brukt for å uttrykkje at nokon gjer gjengjeld eller hemner seg på nokon
  • til sjuande og sist
    heilt til slutt

poop, popp 1

substantiv hankjønn

Uttale

pup

Opphav

frå engelsk; av latin puppis ‘akterende på skip’

Tyding og bruk

overbygnad attarst på skip

bakarst

adjektiv

Opphav

opphavleg superlativ av bak (3; jamfør bakre

Tyding og bruk

  1. lengst bak;
    motsett fremst (1)
    Døme
    • den bakarste benken
  2. brukt som adverb:
    Døme
    • sitje bakarst i bussen
  3. brukt som substantiv:
    Døme
    • dei bakarste må vente lengst