Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 127 oppslagsord

atomnummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nummer som et grunnstoff (1) har i grunnstoffenes periodesystem, som angir antall protoner i atomet

Artikkelside

tenness

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet på delstaten Tennessee i USA

Betydning og bruk

kunstig framstilt, radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 117;

kjemisk symbol Ts

Artikkelside

terbium

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet på funnstedet Ytterby i Sverige

Betydning og bruk

svært mykt, metallisk grunnstoff med atomnummer 65;

kjemisk symbol Tb

Artikkelside

tantal

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet til den greske sagnfiguren Tantalos

Betydning og bruk

hardt, metallisk grunnstoff med atomnummer 73;

kjemisk symbol Ta

Artikkelside

uran

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nylatin, av planetnavnet Uranus; av gresk uranos ‘himmel’

Betydning og bruk

radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;

kjemisk symbol U

Faste uttrykk

utarmet uran
uran med redusert nivå av radioaktivitet, etter bruk i produksjon av kjernevåpen eller i kjernekraftverk
ammunisjon med utarmet uran

Artikkelside

selen

substantiv intetkjønn

Opphav

nydanning av gresk selene ‘måne’

Betydning og bruk

grålig, ikke-metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 34;

kjemisk symbol Se

Artikkelside

dubnium

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet på byen Dubna i Russland

Betydning og bruk

syntetisk, svært radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 105;

kjemisk symbol Db

Artikkelside

sølv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Betydning og bruk

edelt, hvittglinsende metallisk grunnstoff med atomnummer 47;
kjemisk symbol Ag
Eksempel
- fint sølv – ulegert, rent sølv;
- grovt sølv – urent sølv fra gruve;
- gedigent sølv – rent sølv fra gruve;
- sølvet det er seg så edelt et malm – H. Ibsen
(pryd)gjenstand av sølv (1)
Eksempel
- ha sølv i skuffer og skap
- rikdom, penger
  ha sølv på kistebunnen
- sølvmedalje;
  nest beste prestasjon
  nordmennene tok sølv og en fjerdeplass
om noe godt, verdifullt som minner om sølv (1)
Eksempel
- silda blir ofte kalt havets sølv

Artikkelside

periodisk

adjektiv

Betydning og bruk

som hører til en periode (1);

som regelmessig kommer igjen;

som hender med visse mellomrom

Eksempel

periodisk kjøretøykontroll

Faste uttrykk

det periodiske system
oppstilling av grunnstoffene etter stigende atomnummer i vannrette og loddrette rekker som er ordnet etter visse egenskaper ved grunnstoffene;
periodesystemet

Artikkelside

oppstilling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å stille (5, 1) opp
Eksempel
- først var det oppstilling utenfor, så kunne vi gå inn
noe som er stilt opp
Eksempel
- en imponerende oppstilling av veteranbiler
orden eller måte som noe er stilt opp på
Eksempel
- en klar og oversiktlig oppstilling;
- en systematisk oppstilling av grunnstoffene etter stigende atomnummer

Faste uttrykk

ta oppstilling
stille seg opp (for å se eller vente på noe)
politiet tok oppstilling rundt svingen for å måle farten til bilistene

Artikkelside

Nynorskordboka 126 oppslagsord

atomnummer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nummer som eit grunnstoff (1) har i periodesystemet, og som gjev talet på proton i kjernen i atomet

Artikkelside

tenness

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til delstaten Tennessee i USA

Tyding og bruk

kunstig framstilt, radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 117;

kjemisk symbol Ts

Artikkelside

terbium

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på funnstaden Ytterby i Sverige

Tyding og bruk

svært mjukt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 65;

kjemisk symbol Tb

Artikkelside

tantal

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til den greske segnfiguren Tantalos

Tyding og bruk

hardt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 73;

kjemisk symbol Ta

Artikkelside

vismut

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

raudleg eller sølvkvitt, sprøtt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 83;

kjemisk symbol Bi

Artikkelside

uran

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nylatin, av planetnamnet Uranus, av gresk uranos ‘himmel’

Tyding og bruk

radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;

kjemisk symbol U

Faste uttrykk

utarma uran
uran med redusert nivå av radioaktivitet, etter bruk i produksjon av kjernevåpen eller i kjernekraftverk
ammunisjon med utarma uran

Artikkelside

selen

substantiv inkjekjønn

Opphav

nylaging av gresk selene ‘måne’

Tyding og bruk

gråleg, ikkje-metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 34;

kjemisk symbol Se

Artikkelside

dubnium

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på byen Dubna i Russland

Tyding og bruk

syntetisk, særs radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 105;

kjemisk symbol Db

Artikkelside

sølv, sylv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Tyding og bruk

grunnstoff (1) med atomnummer 47 som er eit mjukt, glinsande edelmetall; kjemisk symbol Ag
Døme
- reint sølv;
- gedige sølv – reint sølv frå gruve;
- grovt sølv – ureint sølv frå gruve;
- fint sølv – ulegert, reint sølv
(pryd)ting av sølv (1)
Døme
- eit fløytesett i sølv
- sølvmedalje;
  nest beste prestasjon
  greie sølv i NM
- pengar, rikdom
  ha sølv på kistebotnen

Artikkelside

periodisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld ein periode (1);

som skjer regelbunde;

som kjem att med jamne mellomrom

Døme

periodisk køyretøykontroll

Faste uttrykk

det periodiske systemet
gruppering av grunnstoffa etter stigande atomnummer i vassrette og loddrette rekkjer som er ordna etter visse eigenskapar ved grunnstoffa;
periodesystemet

Artikkelside

Side 1 av 13

Resultat per side: