Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

det å være gyldig;

det at resultatet av en undersøkelse er dekkende for det en har ønsket å undersøke;

adjektiv

av tysk Gülte ‘grunnrente’; beslektet med gjeld ( og gjelde (

bindende, som gjelder, gangbar, valid, lovlig
Eksempel
- en gyldig avtale;
- passet er ikke gyldig lenger;
- billetten er gyldig hele dagen;
- ha gyldig grunn til forfall
i filosofi: holdbar, analytisk
Eksempel
- et gyldig resonnement;
- en gyldig slutning

substantiv hankjønn

det å vere gyldig;

det at resultatet av ei undersøking er dekkande for det ein har ynskt å undersøkje;

adjektiv

av tysk Gülte ‘grunnrente’; samanheng med gjeld ( og gjelde (