Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

toppunkt, topp-punkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i matematikk: punkt der de to beina i en vinkel møtes
  2. høyeste punkt;
    høyeste grad
    Eksempel
    • Finse er toppunktet på Bergensbanen;
    • prisene nådde et toppunkt i juni
Artikkelside

sentralvinkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vinkel med toppunktet i sentrum av en sirkel;
til forskjell fra periferivinkel
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

toppunkt, topp-punkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i matematikk: punkt der dei to beina i ein vinkel møtest
    Døme
    • toppvinklar har sams toppunkt
  2. høgaste punkt;
    høgaste grad
    Døme
    • toppunktet på Bergensbanen er Finse;
    • konflikten nådde eit toppunkt i januar
Artikkelside

sentralvinkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vinkel med toppunktet i sentrum av ein sirkel;
til skilnad frå periferivinkel
Artikkelside