Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
21 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
styrløs
,
styrlaus
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
styre
(
2
II)
Betydning og bruk
som er umulig å holde styr på
;
vill
(4)
,
ustyrlig
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
galen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
galinn
,
opphavleg
‘fortrolla’
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
gale
Tyding og bruk
som er frå vitet, frå seg sjølv
Døme
eg trur eg blir galen av dette bråket
;
mannen må jo vere sprøyte galen
;
te seg som galne
styrlaus
,
vill
(4)
, laussleppt
;
sinna
Døme
galne påfunn
;
vere ung og galen
;
bli galen på ein for noko
;
full og galen
svært ihuga, huga
eller
hugteken
;
vill etter
Døme
ho er heilt galen etter han
;
han er galen etter å spele fotball
;
vere galen etter søtt
;
dei er dei galnaste supporterane i landet
som etterledd i ord som
fartsgalen
fotballgalen
jentegalen
brunstig
Døme
kua er galen
som etterledd i ord som
brundgalen
ikkje korrekt
;
feilaktig
,
ukorrekt
,
urett
(
2
II
, 1)
,
vrang
(3)
Døme
ta galen lei
;
rette og galne svar
;
riv ruskande galne opplysningar
;
det er noko gale med motoren
brukt som adverb
klokka går gale
;
dei fór gale i denne saka
ikkje bra
;
uheldig
(3)
,
lei
(
3
III
, 2)
,
ille
(
1
I
, 2)
Døme
ho er ikkje galnare enn at ho klarer seg greitt på eigahand
;
det er noko gale fatt
;
det er for gale at han aldri skulle gifte seg
;
gå frå gale til verre
;
det heldt på å gå gale på køyreturen
;
det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
ulovleg, moralsk klanderverdig
Døme
det er gale å lyge
;
dette er gale av deg
;
kome på galne vegar
;
kva har eg eigenleg gjort deg gale?
Faste uttrykk
aldri så gale at det ikkje er godt for noko
ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
Artikkelside
villstyrig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
vanskeleg å halde styr på
;
styrlaus
,
balstyrig
,
vilter
(1)
Døme
halde eit auge med dei villstyrige ungane
Artikkelside
villstyren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
vanskeleg å halde styr på
;
agelaus
(1)
,
styrlaus
,
balstyren
Døme
ein villstyren hest
Artikkelside
vill
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
villr
Tyding og bruk
som veks eller lever i fri naturtilstand
;
udyrka
,
utamd
Døme
ville planter og dyr
;
temje ein vill hest
;
ville hundar
brukt som adverb:
denne planta veks ikkje vilt
;
det finst plassar der kattar lever vilt
aud
,
ulendt
Døme
på ville fjellet
;
ville og forrivne fjell
;
eit vilt landskap
som ikkje kan orientere seg
;
forvilla
(1)
Døme
gå seg vill
som etterledd i ord som
døgnvill
rådvill
som manglar kontroll eller hemningar
;
styrlaus
,
kaotisk
,
oppjaga
(2)
Døme
ein vill dans
;
kampen vart villare og villare
;
vere på vill flukt
;
vill av raseri
;
vere vill etter tobakk
;
føre eit vilt liv
;
dei ulike meldingane skapte vill forvirring
brukt som adverb:
slå vilt om seg
som strir mot sunn fornuft
;
planlaus
,
sprø
(3)
,
sanselaus
(2)
Døme
det var heilt vilt
;
er du heilt vill?
ein vill plan
;
vere vill og galen
;
høyre eit vilt rykte
brukt som forsterkande adverb
Døme
få besøk av vilt framande
;
vere vilt glad
;
ei vilt jublande folkemengd
Faste uttrykk
i sin villaste fantasi
innanfor det ein kan førestille seg
;
med all si førestillingsevne
eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
på ville vegar
på ein stad der ein ikkje skal vere
;
på avvegar
gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar
;
treffe på ein grevling på ville vegar
på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar
;
eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet
Artikkelside
gå berserk
Tyding og bruk
fare fram i styrlaus villskap
;
Sjå:
berserk
Døme
den unge, rusa mannen gjekk fullstendig berserk
Artikkelside
berserk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
berserkr
‘bjørneskinnsserk’
,
jamfør
bere
(
2
II)
;
førsteleddet
samanheng
med
bjørn
Tyding og bruk
om
norrøne
forhold
: krigar som kunne gå berserkgang
person som fer fram i sanselaus villskap
Døme
vere ein rein berserk
Faste uttrykk
gå berserk
fare fram i styrlaus villskap
den unge, rusa mannen gjekk fullstendig berserk
Artikkelside
frå
1
I
,
ifrå
preposisjon
Opphav
norrønt
frá, ífrá
;
same opphav som
fram
Tyding og bruk
brukt for å gje utgangspunkt ved stad
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Døme
reise frå Bodø
;
trafikken frå fjellet
;
kome frå jobb
;
samle seg frå alle kantar
;
frå kontoret ser eg heile byen
brukt som adverb
sparke frå
;
båten driv frå
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
Døme
frå Lindesnes til Nordkapp
;
frå ende til annan
;
frå topp til tå
;
frå hand til munn
;
20 m frå huset
;
prisar frå 10 kr og oppover
;
frå dei eldste til dei yngste
ved utgangspunktet for tid
Døme
frå 1. mai til 1. juli
;
frå gammalt av
;
frå da av tok eg heller bussen enn å gå
;
frå først til sist
;
frå først av var det slik
;
frå æve til æve
ved utvikling, endring
Døme
vekse frå gut til mann
;
frå det kjende til det ukjende
med opphav, årsak, grunnlag
eller
kjelde i
Døme
vere frå landet
;
stamme frå apane
;
funn frå Egypt
;
boka hennar frå 1959
;
snøen frå i fjor
;
helse frå nokon
;
ordre frå høgaste hald
;
arve frå ein onkel
;
få hjelp frå vener
;
høyre sladder frå nokon
;
blø frå såret
;
snakke frå levra
;
fritt omsett frå tysk
brukt som
adverb
ein kan lure kvar dette kjem frå
med fjerning, åtskiljing, skilje
eller
avstand i høve til
Døme
reise frå gard og grunn
;
han reiste seg frå stolen
;
rømme frå fengselet
;
vere borte frå arbeidet
;
setje frå seg nøklane
;
bordet står noko frå veggen
;
halde nokon frå å gjere noko
;
ta ei klokke frå kvarandre
;
vere skild frå nokon
;
seie frå seg retten
;
kople av frå maset
;
sovne frå lyset
brukt som adverb
dei skadelidne må melde frå
;
denne summen skal du trekkje frå
Faste uttrykk
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
frå eller til
utan stor skilnad i den eine
eller
andre retninga
vi kan ikkje gjere stort frå eller til
frå seg
ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
dei vart frå seg av sinne
frå tid til anna
somtid, av og til
slike ting skjer frå tid til anna
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
frå … til …
brukt til å syne spenn i tid, omfang
eller
anna
utstillinga er open frå laurdag til måndag
;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
til og frå
fram og tilbake
til skilnad frå
ulikt, i motsetnad til
til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
til å kome frå
brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
vekse frå
bli for stor for
slikt hadde dei vakse frå
Artikkelside
berserkgang
,
berserksgang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Faste uttrykk
gå berserkgang
det å fare fram i styrlaus villskap
Artikkelside
od
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
óðviðri
‘uvêr’
;
av
od
(
2
II)
Tyding og bruk
styrlaus
villskap
;
ustyrleg hugskot, påfunn
;
ihuge
;
ilske
(
1
I)
Døme
eg gjorde det med odet var på meg
ofseleg uvêr
Artikkelside
gå berserkgang
Tyding og bruk
det å fare fram i styrlaus villskap
;
Sjå:
berserkgang
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100