Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

spreng

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt sprengr

Betydning og bruk

sterkt press eller trykk
Eksempel
  • ha spreng i hodet;
  • kua har spreng i juret

Faste uttrykk

  • på spreng
    alt en orker;
    av all makt
    • hun jobber på spreng
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

sprengje, sprenge

sprengja, sprenga

verb

Opphav

norrønt sprengja, opphavleg ‘få til å springe’

Tyding og bruk

  1. få til å eksplodere eller springe i stykke
    Døme
    • dei sprengde ei mine;
    • sprengje noko i lufta;
    • vi sprengjer ut ein tunnel;
    • naboen har sprengt vekk fjell
  2. bryte opp
    Døme
    • sprengje ei låst dør;
    • ho sprengjer banda
  3. Døme
    • koalisjonen vart sprengd
  4. øydeleggje med for hard røyning;
    trøytte ut
    Døme
    • ho ynskjer ikkje å sprengje stemma når ho syng
  5. overskride, overbelaste
    Døme
    • sprengje budsjettet;
    • alle hotell er heilt sprengde
  6. presse, trengje
    Døme
    • sprengje seg fram;
    • gråten sprengde seg fram
  7. ri eller køyre fort
    Døme
    • ho kastar seg på hesten og sprengjer av stad
  8. få mjølk til å breste
    Døme
    • sprengje mjølk
  9. salte;
    Døme
    • sprengje fisk
    • brukt som adjektiv:
      • sprengd torsk
  10. brukt som etterledd i samansetningar: som har eit stenk av

Faste uttrykk

  • sprengje seg
    forrøyne seg
    • han sprengde seg på titusenmeteren
Artikkelside