Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
5 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
spikke
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
av
spika
‘kløyve, splintre’
Betydning og bruk
skjære (til) med kniv
Eksempel
spikke
på en trepinne
;
han spikket en seljefløyte
Faste uttrykk
spikke fliser
pirke på uvesentlige detaljer
;
jamfør
flisespikkeri
Artikkelside
spikk
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
spikke
Betydning og bruk
avfall etter spikking
Artikkelside
spikk
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
samme opprinnelse som
spikk
(
1
I)
Betydning og bruk
lurt påfunn som skal narre eller overraske noen
;
skøyerstrek
,
pek
(2)
Eksempel
gjøre noen et
spikk
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
spikke
2
II
spikka
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
spike
Tyding og bruk
skjere (til) med kniv
Døme
spikke på ein trepinne
;
dei spikka figurar i tre
Faste uttrykk
spikke fliser
pirke på uviktige detaljar
;
jamfør
flisespikkeri
Artikkelside
reinspikka
adjektiv
Vis bøying
Opphav
opphavleg
‘spikka rein’
Tyding og bruk
rein, ekte
;
uforfalska
Døme
å køyre så fort er reinspikka dumskap
Artikkelside