Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
13 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
snurt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
snert
Betydning og bruk
kortvarig inntrykk
;
snert
(2)
,
glimt
(2)
Eksempel
en kan se snurten av meg ytterst på det ene bildet
;
jeg har ikke sett snurten av nabobarna i hele dag
Artikkelside
piskesnert
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
slag av
pisk
(
1
I
, 1)
;
jamfør
snert
(3)
Eksempel
han lot hesten smake piskesnerten
i overført betydning: hard og kritiserende ytring eller opprivende hending
Eksempel
skribenten har fått føle piskesnerten
Faste uttrykk
som en piskesnert
brått, uventet og sårende
ordene rammet som en piskesnert
Artikkelside
snert
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
snerte
Betydning og bruk
ytterste ende
;
snipp
(
1
I
, 1)
skimt
,
snurt
(
1
I)
Eksempel
så vidt se
snerten
av en
slag, rapp
Eksempel
få en
snert
av pisken
finte
(
1
I
, 2)
,
hipp
(
1
I)
Eksempel
noen satiriske
snert
kraft, klem
Eksempel
et slag med
snert
i
brodd
(4)
Eksempel
et innlegg med
snert
i
Artikkelside
svepesnert
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ytterste ende av reim på
svepe
;
jamfør
snert
(1)
Artikkelside
backlash
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
bækˊklæsj
Opphav
av
engelsk
back
‘tilbake’ og
lash
‘snert’
Betydning og bruk
(politisk
eller
sosialt)
tilbakeslag
(2)
floke på fiskesnøre som skyldes at snella løper for fort
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
snerte
1
I
snerta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
snerta
Tyding og bruk
kome borti, røre ved noko lausleg
eller
snøgt
Døme
hoppe over gjerdet utan å snerte nedpå
kome inn på, nemne så vidt
Døme
snerte innpå emnet
;
det snert innpå galskap
Artikkelside
snert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
snerte
(
1
I)
Tyding og bruk
ytste ende
;
snipp
(
1
I
, 1)
skimt
,
snurt
(
1
I)
Døme
så vidt sjå snerten av ein
slag, smekk
Døme
få ein snert av pisken
finte
(
1
I
, 2)
,
hipp
(
1
I)
Døme
eit kåseri med satiriske snertar
kraft, klem
Døme
eit slag med snert i
brodd
(4)
Døme
eit innlegg med snert
Artikkelside
snurt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snert
Tyding og bruk
kortvarig inntrykk
;
glimt
(2)
,
skimt
,
snert
(2)
Døme
jentungen hadde han ikkje sett snurten av
;
ser eg så mykje som snurten av ein sau på marka mi, ringjer eg politiet
Artikkelside
piskesnert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
slag av
pisk
(
1
I
, 1)
;
jamfør
snert
(3)
i overført tyding: hard og kritiserande ytring eller opprivande hending
Døme
politikarane har fått kjenne piskesnerten frå pressa
Faste uttrykk
som ein piskesnert
brått, uventa og sårande
orda hennar trefte han som ein piskesnert
Artikkelside
tvitring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
tvitre
Døme
han måtte avgrense tvitringa
kort melding på det sosiale mediet X (kalla Twitter fram til 2023)
Døme
ei god tvitring skal ha stil og snert
Artikkelside
svepesnert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ytste ende av reima på ei
svepe
;
jamfør
snert
(1)
Artikkelside
hipp
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Hieb
‘hogg, slag’
Tyding og bruk
finte
(
1
I)
,
smekk
(
1
I
, 1)
,
snert
(3)
Artikkelside
backlash
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
bækˊlæsj
Opphav
av
engelsk
back
‘tilbake’ og
lash
‘snert’
Tyding og bruk
(politisk eller sosialt)
tilbakeslag
(2)
floke på fiskesnøre som følgje av at snella løper for fort
Artikkelside