Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

roe 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, av lavtysk rove ‘nepe’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for rotvekster av slektene bete (1, 1) og kål (1)
Artikkelside

spove

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spói

Betydning og bruk

fugl med langt bueformet nebb i en av slektene Numenius eller Limosa i snipefamilien
Eksempel
  • spoven traver langbeint fra reiret sitt
Artikkelside

skjellsopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for skivesopp i slektene Flammula og Pholiota som har skjell (1, 4) på stilk og hatt
Eksempel
  • noen av de giftige skjellsoppene likner mye på de spiselige
Artikkelside

gås

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt gás

Betydning og bruk

  1. fugl av slektene Branta eller Anser i andefamilien;
    jamfør grågås og kanadagås
    Eksempel
    • holde gjess;
    • gjessene flyr i plog
  2. hunn av gås (1);
    motsatt gasse (1
    Eksempel
    • én gasse og to gjess
  3. matrett av gås (1);
    jamfør mortensgås
    Eksempel
    • ha gås til middag
  4. nedsettende: dum, selvopptatt kvinne
    Eksempel
    • en dum gås
  5. råte som skyldes sopp i bartre

Faste uttrykk

  • dum som en gås
    svært uvitende
  • som å skvette vann på gåsa
    aldeles nytteløst, bortkastet
Artikkelside

burkne

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt burkn; beslektet med bregne og brake (2

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for bregnearter i slektene Asplenium, Athyrium og Diplazium
Artikkelside

fuglemidd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

blodsugende midd (1) av slektene Dermanyssus og Ornithonyssus som lever på fugler og rotter
Artikkelside

mjelt

substantiv hankjønn

Opphav

navnet fordi plantene gir gode seterbeiter; sammenheng med melk

Betydning og bruk

plante i slektene Astragalus og Oxytropis i erteblomstfamilien
Artikkelside

dammusling

substantiv hankjønn

Opphav

av dam (1

Betydning og bruk

betegnelse for store muslinger med tynt skall av slektene Anodonta eller Pseudanodonta i dammuslingfamilien
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

roe 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk; av lågtysk rove ‘nepe’

Tyding og bruk

samnemning for rotvekstar av slektene bete (1, 1) og kål (1)
Artikkelside

skjelsopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samnemning for skivesopp i slektene Flammula og Pholiota som har skjel (4) på stilk og hatt
Døme
  • nokre skjelsoppar er etande, mens andre er giftige
Artikkelside

gås

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gás

Tyding og bruk

  1. fugl av slektene Branta eller Anser i andefamilien;
    jamfør grågås og kanadagås
    Døme
    • halde gjæser;
    • gjæsene plogar over huset
  2. hoe av gås (1);
    motsett gasse (1
    Døme
    • gåsa og gassen
  3. matrett av gås (1)
    Døme
    • ha gås til middag
  4. nedsetjande: dum, sjølvoppteken kvinne
    Døme
    • ei dum gås
  5. ròte i bartre på grunn av sopp

Faste uttrykk

  • dum som ei gås
    svært uvitande
  • som å skvette vatn på gåsa
    heilt fåfengt, bortkasta
Artikkelside

spove, spue

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spói

Tyding og bruk

fugl med langt bogeforma nebb i ei av slektene Numenius eller Limosa i snipefamilien
Døme
  • spoven tråvar langbeint frå reiret sitt
Artikkelside

burkne

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt burkn; samanheng med bregne og brake (2

Tyding og bruk

samnemning for bregnearter i slektene Asplenium, Athyrium og Diplazium
Artikkelside

dammusling

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nemning for store muslingar med tynt skal av slektene Anodonta eller Pseudanodonta i dammuslingfamilien
Artikkelside

mjelt

substantiv hankjønn

Opphav

namnet fordi plantene gjev gode seterbeite; samanheng med mjølk

Tyding og bruk

plante i slektene Astragalus og Oxytropis i ertefamilien
Artikkelside

fuglemidd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

blodsugande midd av slektene Dermanyssus og Ornithonyssus som lever på fuglar og rotter
Artikkelside