Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

sagakvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kvinne kjent fra (ætte)sagaer
  2. stolt, høyreist kvinne

sagatid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

den eldste historiske tid i Norden (ca. 800–1300);
tid som handlingen i historiske sagaer og ættesagaer er lagt til

sagamann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om norrøne forhold: person som skrev eller fortalte sagaer

sagaskriver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som redigerte og skrev ned sagaer, særlig på Island på 1100- og 1200-tallet

Nynorskordboka 4 oppslagsord

sagakvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kvinne som er kjend frå (ætte)sagaer
  2. stolt, høgreist kvinne

sagaskrivar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som redigerte og skreiv ned sagaer, særleg på Island i det 12. og 13. hundreåret

sagamann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om norrøne forhold: person som skreiv eller fortalde sagaer

sagatid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

den eldste historiske tida i Norden (om lag 800–1300);
tid som handlingane i historiske sagaer og ættesagaer er lagd til