Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

tørr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Betydning og bruk

  1. som ikke inneholder eller er dekket av væte;
    Eksempel
    • tørr asfalt;
    • få tøyet tørt;
    • skifte på seg tørre klær;
    • tørr luft;
    • tørr ved;
    • snøen var tørr og fin;
    • holde seg tørr på beina;
    • grave grøfter for å gjøre området tørrere;
    • kaka var i tørreste laget
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som vannet ikke når;
    som er på landjorda
    Eksempel
    • få tørt land under føttene igjen
  3. om vær og klima: med lite eller ingen nedbør
    Eksempel
    • en tørr sommer;
    • det ventes en tørrere værtype
  4. som mangler naturlig fuktighet, for eksempel fett eller slim
    Eksempel
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • være tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har gått tom for vann
    Eksempel
    • tørre brønner;
    • kjelen var kokt tørr;
    • elva var helt tørr
  6. om vin: som inneholder lite sukker;
    sec;
    Eksempel
    • en tørr hvitvin
  7. som ikke drikker alkohol;
    jamfør tørrlagt
    Eksempel
    • han har holdt seg tørr i fem år
  8. om lyd: skarp, knirkende
    Eksempel
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. (overdrevent) saklig og humørløs;
    Eksempel
    • en tørr pedant av en lærer;
    • framstillingen var vel tørr;
    • en tørr presentasjon;
    • holde seg til de tørre fakta;
    • tørr statistikk
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  10. om humor: lavmælt, men treffende og underfundig;
    jamfør tørrvittig
    Eksempel
    • tørr humor;
    • tørre vitser;
    • han kom med tørre bemerkninger
  11. uten vanlig tilbehør
    Eksempel
    • spise maten tørr;
    • rist krydderet i en tørr panne
    • brukt som substantiv:
      • spise tørt

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tom for vann eller annen væske
    • bekken har gått tørr
  • ha sitt på det tørre
    ikke risikere noe, ha gardert seg
    • kommunestyret har sitt på det tørre i denne saken;
    • vi har fått tillatelse til dette, og har derfor vårt på det tørre
  • holde kruttet tørt
    være forberedt på kamp
  • holde seg tørr
    1. hindre at en blir våt
      • ha med paraply for å holde seg tørr
    2. avstå fra alkohol eller annet rusmiddel
      • han har holdt seg tørr i fem år
  • på tørre never
    uten våpen
    • de slåss på tørre never
  • tørr bak ørene
    voksen, erfaren
    • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
    • hun er ikke tørr bak ørene ennå
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
  • verken vått eller tørt
    verken drikke eller mat
    • han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt

silderist

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fiskeskjell på sild;
jamfør rist (3

rist 4

substantiv ubøyelig

Opphav

fra lavtysk; beslektet med rast (3

Betydning og bruk

hvile, ro
Eksempel
  • ikke ha rist eller ro på seg

grill

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra fransk; av latin craticula ‘rist’, diminutiv av cratis ‘flettverk’

Betydning og bruk

  1. element i stekeovn som steker mat raskt ved sterk varmestråling
    Eksempel
    • komfyr med grill
  2. frittstående innretning med rist til å steke mat på over sterk varme (av kull, gass eller elektrisitet);
    jamfør utegrill
    Eksempel
    • legge pølser på grillen
  3. spisested (eller rom i restaurant) der det blir servert matretter fra grill (2)
    Eksempel
    • sitte i grillen på Bristol
  4. gitter framme på bil til luftkjøling;
    jamfør kjølegrill

rist 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rist

Betydning og bruk

plate laget av for eksempel jern- eller trespiler;
gitter(verk)
Eksempel
  • steke gås på en rist over langpannen

rist 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ristende bevegelse;
Eksempel
  • det gikk et rist gjennom bilen

riste 1

verb

Betydning og bruk

steke eller varme på rist (1
Eksempel
  • riste brød
  • brukt som adjektiv:
    • ristet loff

pinnekjøtt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tørket og saltet saueribbe (opprinnelig dampkokt på en rist av bjørkepinner)

broiler

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk broil ‘steke på rist’

Betydning og bruk

  1. kylling som fôres opp for kjøttets skyld og slaktes når den har nådd en viss vekt
  2. i overført betydning: person som er drevet fram for å yte noe særskilt på et felt
    Eksempel
    • politiske broilere

vrist

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rist; beslektet med vri (2

Betydning og bruk

på menneskefot: øvre del av fotbladet, mellom tærne og fotleddet
Eksempel
  • ha høy vrist;
  • feste en reim over vristen

Nynorskordboka 14 oppslagsord

roste 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hrosti; samanheng med rist (1

Tyding og bruk

malt som er knust ut i varmt vatn under ølbrygging for å lage stivet i maltet om til sukker som så kan gjære

risthøg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med høg rist (2
    Døme
    • ein risthøg fot, sko
  2. i overført tyding: kaut, kry (2, kjepphøg

grill

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå fransk; av latin craticula ‘rist’, diminutiv av cratis ‘flettverk’

Tyding og bruk

  1. element i steikjeomn som steikjer mat snøgt med sterk varmestråling
  2. frittståande innretning med rist til å steikje mat på over sterk varme (frå kol, gass eller elektrisitet);
    jamfør utegrill
    Døme
    • leggje kjøt på grillen;
    • fyre opp grillen
  3. serveringsstad (eller rom i restaurant) der det blir servert matretter frå grill (2)
  4. gitter framme på bil til luftkjøling;
    jamfør kjølegrill

rist 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rist

Tyding og bruk

på menneskefot: øvre delen av fotbladet, mellom tærne og fotleddet
Døme
  • ha høg rist

langpanne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stor, avlang panne til bruk i steikjeomn
Døme
  • legg kalkunen på rist i langpanna

ferist

substantiv hokjønn

Opphav

av fe (2

Tyding og bruk

rist (1 som er lagd over ei grøft i vegbana for å hindre husdyr i å passere
Døme
  • elektrisk ferist;
  • erstatte grinda med ei ferist

pinnekjøt, pinnekjøtt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tørka og salta saueribbe (opphavleg dampkokt på ei rist av bjørkepinnar)

kloakkrist

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rist i eller over kloakkum

ristlåg

adjektiv

Tyding og bruk

med låg rist (2

riste 1

rista

verb

Opphav

av rist (1

Tyding og bruk

steikje eller varme på rist (1
Døme
  • riste brød
  • brukt som adjektiv:
    • rista loff