Avansert søk

14721 treff

Bokmålsordboka 6982 oppslagsord

ungdomsparti

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

politisk organisajon for ungdom som er tilknyttet et politisk parti
Eksempel
  • Høyres ungdomsparti;
  • ungdomsspartiet vil ha en ny diskusjon om oljeleting

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
    • sikre de løseste steinene
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
    1. ta fatt på
  • gå løs på
    1. angripe
      • de går løs på hverandre
    2. begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    1. fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    2. uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg

morgenhimmel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

himmel om morgenen
Eksempel
  • i dag tidlig kunne vi se perlemorskyer på morgenhimmelen

eiesyke, eiesjuke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være eiesyk;
Eksempel
  • kjæresten er åpen om sin eiesyke

talentkonkurranse

substantiv hankjønn

Opphav

av talent (2

Betydning og bruk

arrangement der deltakerne konkurrerer om å være mest begavet innenfor et eller flere felt
Eksempel
  • opptre som dommer i en talentkonkurranse;
  • vinne en internasjonal talentkonkurranse;
  • talentkonkurransen vises på tv hver fredag

vilhelminsk

adjektiv

Uttale

vilhelmi´nsk

Opphav

etter navnet til de tyske keiserne Vilhelm 1., 1791–1888, og Vilhelm 2., 1859–1941

Betydning og bruk

om tyske forhold: som gjelder eller kjennetegner tiden 1871–1918 da Vilhelm 1. og Vilhelm 2. var keisere i Tyskland
Eksempel
  • det vilhelminske styret;
  • vilhelminske møbler

tallforståelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forståelse av og kunnskap om tallsystem, regning og grunnleggende matematikk
Eksempel
  • mangle grunnleggende tallforståelse

ung

adjektiv

Opphav

norrønt ungr; jamfør yngre og yngst

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis lav alder;
    som er mellom barndom og moden voksen alder
    Eksempel
    • unge mennesker;
    • hun er ung og uerfaren;
    • være ung av år;
    • den unge generasjonen;
    • de unge voksne
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for unge og gamle
  2. som gjelder livsfase for personer i nokså lav alder
    Eksempel
    • gjøre bitre erfaringer i så ung alder;
    • hun viser stor sikkerhet, tross sine unge år
  3. som særpreger ungdom;
    ungdommelig
    Eksempel
    • holde seg ung og slank;
    • være ung til sinns
  4. om person: som har lav alder i forhold til en annen eller en viss norm
    Eksempel
    • være for ung til å ta førerkort;
    • unge besteforeldre
  5. brukt som substantiv: personer som hører til en ny generasjon
    Eksempel
    • de unge bodde i annen etasje og de gamle i første
  6. om vekst, fenomen, institusjon: nokså nylig blitt til;
    nokså ny
    Eksempel
    • unge skudd om våren;
    • kybernetikk er en ung vitenskap;
    • natta er ung

underslå

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. tilegne seg (og bruke) penger eller annet en forvalter for andre
    Eksempel
    • underslå store summer i firmaet
  2. holde tilbake, ikke opplyse om
    Eksempel
    • underslå viktige opplysninger

underretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • underretning om noe;
  • dette til underretning til det nye styret

Nynorskordboka 7739 oppslagsord

spissgatta

adjektiv

Tyding og bruk

om båt: som har spiss akterende;
jamfør gatt (3)

plattgatta

adjektiv

Opphav

jamfør -gatta

Tyding og bruk

om båt: som har flat akterende

buse 2

busa

verb

Opphav

av lågtysk busen ‘svire’; samanheng med bus (3

Tyding og bruk

storme, ruse fram (utan å tenkje seg om)
Døme
  • buse fram;
  • buse på

Faste uttrykk

  • buse ut
    seie, sleppe or seg noko i tankeløysa
    • ho kunne ikkje buse ut med kva som helst

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausare tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    1. ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    2. ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    1. ta fatt på
    2. gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    1. gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    2. byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    1. fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    2. utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

morgonhimmel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

himmel om morgonen
Døme
  • i år kan du sjå Merkur på morgonhimmelen

vilhelminsk

adjektiv

Uttale

vilhelmi´nsk

Opphav

etter namnet til dei tyske keisarane Vilhelm 1., 1791–1888, og Vilhelm 2., 1859–1941

Tyding og bruk

om tyske forhold: som gjeld eller kjenneteiknar tida 1871–1918 da Vilhelm 1. og Vilhelm 2. var keisarar i Tyskland
Døme
  • det vilhelminske styret;
  • vilhelminske møblar

fjerdegir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gir (1, 1) nummer fire på bil, sykkel eller liknande
Døme
  • gire om til fjerdegir

bombing

substantiv hokjønn

Opphav

av bombe (2

Tyding og bruk

angrep med bomber (1 mot styrkane, sivilfolket eller infrastrukturen til ein fiende, ofte med bruk av bombefly;
Døme
  • bombinga av Bodø;
  • bombinga rammar uskuldige og forsvarslause folk;
  • gje ordre om bombing

talforståing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forståing av og kunnskap om talsystem, rekning og grunnleggjande matematikk
Døme
  • kartlegging av lesedugleik og talforståing

talgrunnlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

informasjon i form av tal og statistikk som dannar basis for ein påstand, ei avgjerd eller liknande
Døme
  • analysere talgrunnlaget vidare;
  • vi treng eit nytt talgrunnlag for å seie noko om utviklinga i nyare tid