Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
14782 treff

Bokmålsordboka 7008 oppslagsord

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, fra gammelfransk; jamfør danse

Betydning og bruk

  1. rytmiske bevegelser, trinn (1, 1), oftest til musikk;
    dansing
    Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • spille opp til dans;
    • trø dansen;
    • bli dratt med på dansen;
    • danse en munter dans
  2. tilstelning med dans (1);
    Eksempel
    • gå på dans;
    • dans på lokalet
  3. musikkstykke til å danse etter;
    en viss type dans (1)
    Eksempel
    • lære en ny dans;
    • bulgarske danser;
    • komponere danser
  4. Eksempel
    • studere dans;
    • konkurrere i dans;
    • undervise dans
  5. urolig bevegelse som minner om dans (1)
    Eksempel
    • en svale i vill dans;
    • nordlys i jevn dans

Faste uttrykk

  • by opp til dans
    1. be noen om å danse (1) med en
      • by sin utkårede opp til dans;
      • han ble bydd opp til dans
    2. arrangere, tilrettelegge for dansemoro
      • samfunnshuset byr opp til dans med levende musikk;
      • orkesteret bød opp til dans med fengende låter
    3. i overført betydning: ta initiativ (1);
      utfordre noen
      • laget bød opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringen opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorgløs sak
    • livet er ingen dans på roser;
    • denne yrkesveien er ingen dans på roser;
    • rent økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen rundt gullkalven
    strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
    • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
    • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
  • en annen dans
    (bli) en annen, strengere ordning;
    en motsatt situasjon;
    andre boller
    • fra nå av blir det en annen dans her i heimen;
    • det nye lovverket gjør at det har blitt en litt annen dans
  • ute av dansen
    ikke lenger være blant de aktive, ledende;
    ute av konkurransen
    • utøveren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har begjært konkurs og er nå ute av dansen;
    • deltakeren røk ut og er dermed ute av dansen
Artikkelside

skakke 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være skakk (1)

Faste uttrykk

  • på skakke
    1. i skakk stilling
      • stolpene står på skakke;
      • hun la hodet på skakke
    2. om tilstand: feil, dårlig
      • mye gikk på skakke for dem
Artikkelside

sosialhøgskole, sosialhøyskole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: skole som utdannet sosionomer
Artikkelside

public relations

substantiv hankjønn

Uttale

pøbˊlik rileiˊsjens

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

et firmas eller en institusjons arbeid for å orientere offentligheten om sin virksomhet;
publikumskontakt, kundekontakt, reklame;
forkortet PR
Artikkelside

bolleklipp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hårklipp der håret har lik lengde rundt hele hodet, som om en under klippingen hadde en bolle på hodet og klippet langs kanten
Eksempel
  • en liten gutt med lyst hår og bolleklipp;
  • faren klippet bolleklipp på alle ungene sine
Artikkelside

byggegrunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

underlag som en bygger noe oppå
Eksempel
  • undersøke om tomta har sikker byggegrunn;
  • legge en utfylling som byggegrunn til nye boliger
Artikkelside

drengekammers

substantiv intetkjønn

Opphav

av dreng

Betydning og bruk

om eldre forhold: rom eller hus for tjenestefolket på en gård (opprinnelig bare for mannlige tjenere);
Artikkelside

festlokale

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lokale der en avholder fest
Eksempel
  • grendehuset er et ypperlig festlokale;
  • i anledning jubileet blir idrettshallen gjort om til festlokale;
  • bruke båthuset som festlokale
Artikkelside

ettersøk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør søk

Betydning og bruk

leting etter skadde dyr for å avgjøre om de bør avlives;
Eksempel
  • kommunen iverksatte ettersøk etter den skadeskutte hjorten;
  • ettersøket etter den påkjørte elgen pågikk i timevis
Artikkelside

blokkjede, blokk-kjede

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i IT: system som lagrer data om digitale transaksjoner ved hjelp av kryptografi, og som blant annet danner grunnlag for kryptovaluta
Artikkelside

Nynorskordboka 7774 oppslagsord

setje/stikke spaden i jorda

Tyding og bruk

byrje med bygginga av noko;
Sjå: spade
Døme
  • om kort tid blir spaden sett i jorda for bygginga av det nye hotellet;
  • eigedomsutviklaren var klar til å stikke spaden i jorda
Artikkelside

husmannssommar, husmannssumar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

varmt sommarvêr om hausten;
Artikkelside

spinne

spinna

verb

Opphav

norrønt spinna

Tyding og bruk

  1. lage tråd ved å tvinne saman fibrar (av ull, bomull, lin eller liknande)
    Døme
    • spinne garn på handtein
  2. om edderkoppar og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
    Døme
    • kongroer hadde spunne tette nett i trea
  3. i overført tyding: dikte opp, finne på;
    jamfør oppspinn
    Døme
    • spinne i hop ei forteljing
  4. i overført tyding: føre vidare;
    utvikle
    Døme
    • spinne vidare på ein idé
  5. gå rundt (utan å få feste);
    kome i spinn
    Døme
    • bilhjula spinn i søla;
    • flyet spann fleire gonger før det gjekk i sjøen
  6. dure veikt;
    Døme
    • motoren spann jamt og fint

Faste uttrykk

  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
  • spinne silke på noko
    få (økonomisk) føremon av noko
    • spinne silke på eit populistisk standpunkt
Artikkelside

spade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (jarn)spaði; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. reiskap til å grave eller moke med, samansett av eit blad (2) og eit skaft (1)
    Døme
    • grave ei grøft med hakke og spade
  2. mengd som går på ein spade (1, 1)
    Døme
    • ein spade sand
  3. reiskap med blad (2) og skaft (1) som liknar ein spade (1, 1)

Faste uttrykk

  • kalle ein spade for ein spade
    nemne noko med rette namnet
  • setje/stikke spaden i jorda
    byrje med bygginga av noko
    • om kort tid blir spaden sett i jorda for bygginga av det nye hotellet;
    • eigedomsutviklaren var klar til å stikke spaden i jorda
Artikkelside

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens partisipp
    1. infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    2. brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’
Artikkelside

indian summer

substantiv hankjønn

Uttale

inˊdjen sømˊmer

Opphav

frå engelsk ‘indiansk sommar’

Tyding og bruk

  1. varmt sommarvêr om hausten;
    Døme
    • ein indian summer i oktober
  2. i overført tyding: periode med blomstring seint i livet eller karrieren
    Døme
    • ho fekk ein indian summer i politikken
Artikkelside

bolleklipp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hårklipp der håret har lik lengd rundt heile hovudet, som om ein under klippinga hadde ein bolle på hovudet og klipte langs kanten
Døme
  • jenta bad om bolleklipp hos frisøren;
  • mora laga bolleklipp på dottera si
Artikkelside

ettersøksjakt

substantiv hokjønn

Opphav

av ettersøkje

Tyding og bruk

sporing og avliving av skadd vilt for å gjere slutt på lidinga til dyret
Døme
  • dei byrja ettersøksjakt med ein gong for å finne ut om bjørnen var skadeskoten
Artikkelside

ettersøk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør søk (2

Tyding og bruk

leiting etter skadde dyr for å finne ut om dei bør avlivast;
Døme
  • nytte hund til ettersøk av trafikkskadd vilt;
  • jaktlaget sette i gang ettersøk etter den påskotne elgen omgåande
Artikkelside

bonusbarnebarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bonus-

Tyding og bruk

barn av eit bonusbarn;
barn som sambuaren eller ektefellen er besteforelder til
Døme
  • ho har gifta seg om att og fått to bonusbarn og eit bonusbarnebarn
Artikkelside