Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk tiara

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kjegleformet hodepynt med juveler, opprinnelig båret av persiske fyrster
  2. om eldre forhold: pavens krone;
    avløst av mitra
  3. Eksempel
    • dronningen bar en vakker tiara
Artikkelside

bispelue 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bisp (1

Betydning og bruk

hodeplagg som er et av embetstegnene til en romersk-katolsk biskop;
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk tiara

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kjegleforma hovudpynt med juvelar, opphavleg boren av persiske fyrstar
  2. om eldre forhold: krone som paven bar;
    avløyst av mitra
  3. Døme
    • kronprinsessa brukte ofte tiara
Artikkelside

bispelue 1, bispeluve 1

substantiv hokjønn

Opphav

av bisp (1

Tyding og bruk

hovudplagg som er eit av embetsteikna til ein romersk-katolsk biskop;
Artikkelside