Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

sløyfe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. knute på bånd, lisse eller lignende med to løkker og to løse ender, brukt til pynt eller når en knytter skolisser, gavebånd eller annet
    Eksempel
    • knytte sløyfer;
    • ha sløyfe i håret;
    • ha hvit skjorte med svart sløyfe i halsen;
    • hesten fikk hvit sløyfe på utstillingen
  2. buet bevegelse, bane eller linje som minner om løkkene i en sløyfe (1, 1)
    Eksempel
    • grusveien går i sløyfe ned mot bygda;
    • kablene er lagt i sløyfe
  3. løkkeformet tog- eller trikkeskinne som lar tog eller trikk snu
  4. stadig gjentakelse av film- eller lydklipp
    Eksempel
    • filmsnutten spilles i sløyfe
  5. tynn list, for eksempel under lektene på tak med takstein

Nynorskordboka 1 oppslagsord

sløyfe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. knute på band, lisse eller liknande med to lykkjer og to lause endar, nytta til pynt eller når ein knyter skolisser, gaveband eller anna
    Døme
    • knyte sløyfer;
    • ha sløyfe i håret;
    • ha svart dress med kvit skjorte og sløyfe i halsen;
    • hesten fekk kvit sløyfe på sjået
  2. bogeforma rørsle, bane eller linje som minner om lykkjene i ei sløyfe (1, 1)
    Døme
    • løypene gjekk i sløyfer;
    • kablane ligg i sløyfer i golvet
  3. lykkjeforma tog- eller trikkeskjene som lèt tog eller trikk vende
  4. stadig gjentaking av film- eller lydklipp
    Døme
    • spele opptaket i sløyfe
  5. tynn list, til dømes under lektene på tak med takstein