Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
5 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
hov
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hof
Betydning og bruk
hedensk
gudshus
i norrøn tid
Artikkelside
Nynorskordboka
4
oppslagsord
heve
,
hevje
heva, hevja
verb
kløyvd infinitiv:
hevja
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefja
,
truleg av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Tyding og bruk
setje høgare
;
lyfte
Døme
heve taktstokken
;
gjestene hever glaset til skål
;
dei har hevd taket med 50 centimeter
;
vingen hevde blikket og fann spissen ledig framfor målet
gjere betre
;
styrke, auke
Døme
heve nivået
brukt som adjektiv:
få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
heve løn
;
heve ein sum i banken
gjere slutt på
;
oppheve, annullere, bryte
Døme
heve ein kontrakt
;
heve trulovinga
;
heve møtet
Faste uttrykk
heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg
stige
deigen hever seg
;
brystet hevde seg
;
landet har hevt seg etter istida
;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
kjenne seg betre enn
han kjende seg hevd over mengda
meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpa, vaken tilstand
spelarane var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
vere upåverka av
ho er hevd over kritikk
;
dei er hevde over slike løyer
ikkje vere til å ta feil av
dette er hevt over all tvil
Artikkelside
hov
1
I
,
hóv
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hófr
Tyding og bruk
tjukk, fast kapsel av horn kring ytste tåleddet hos
hovdyr
Døme
spikke hovane på ein hest
;
nashorn har òg hovar
;
hesten sparka henne med hoven
Faste uttrykk
mannen med hóven
fanden
(
1
I)
;
djevelen
Artikkelside
hov
2
II
,
hóv
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hóf
Tyding og bruk
tilmåting
Døme
denne ljåen har fått eit godt hov
–
er vorten høveleg hard
måte(hald)
Døme
det var ikkje hov med det
;
hovet er vandt å hitte
–
det er vandt å finne måten
Artikkelside
hov
3
III
,
hòv
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hof
Tyding og bruk
heidensk
gudshus
i norrøn tid
lita høgd eller haug
;
høgdedrag
Artikkelside