Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
11 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

hule 2, hole 3

verb

Opphav

norrønt hola; jamfør hul

Betydning og bruk

gjøre hul;
grave (ut)

Faste uttrykk

  • hule ut
    1. gjøre hul
      • hule ut en stokk
    2. i overført betydning: ødelegge eller svekke (noe) innenfra
      • inflasjonen huler ut pengeverdien
Artikkelside

hule 1, hole 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hola; jamfør hul

Betydning og bruk

  1. hulrom i fjell eller jord
    Eksempel
    • grevlingen graver seg en hule med flere ganger og åpninger;
    • en hule i fjellet
  2. hulrom i eller på kroppen
  3. rom eller sted der en kan holde til uforstyrret
    Eksempel
    • trekke seg tilbake til sin private hule
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

styre 2

styra

verb

Opphav

norrønt stýra

Tyding og bruk

  1. bestemme retninga til noko eller nokon;
    Døme
    • styre unna dei verste hola i vegen;
    • styre eit skip;
    • styre stega sine
    • brukt som adjektiv:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. i overført tyding: leie ei utvikling i ei viss retning
    Døme
    • styre samfunnsutviklinga;
    • styre unna vanskane
  3. stå i spissen for;
    Døme
    • styre rike og land;
    • styre huset for nokon;
    • styre verksemda med fast hand
  4. ha under kontroll;
    stagge, tøyme
    Døme
    • no må du prøve å styre deg;
    • styre sinnet sitt
  5. halde ei viss lei;
    Døme
    • båten styrte utover
  6. halde leven, vere uroleg;
    Døme
    • styre og ståke;
    • ungane styrte seg på låven
  7. i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
    Døme
    • ordet ‘til’ styrer genitiv i norrønt

Faste uttrykk

  • kunne styre begeistringa si
    ikkje like;
    mislike
    • eg kan styre begeistringa mi for dette forslaget;
    • enkelte liker utviklinga, andre kan styre begeistringa si
  • styre med
    ordne eller stelle med
  • styre på
    jobbe intenst
    • styre på med pakking og flytting
Artikkelside

utholing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å hole ut eller svekkje
    Døme
    • utholinga av lova
  2. hol, renne eller liknande som er hola ut
Artikkelside

hole 3, hòle 3

hola, hòla

verb
kløyvd infinitiv: hola, hòla

Opphav

norrønt hola; av hol (3

Tyding og bruk

lage hol (i);
grave (ut)

Faste uttrykk

  • hole ut
    1. gjere innhòl
      • hole ut eit trau
    2. øydeleggje eller svekkje (noko) innanfrå
      • inflasjon holar ut pengeverdien
Artikkelside

smokk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt smokkr ‘brystduk’; av smyge

Tyding og bruk

  1. hylster av gummi til å ha på finger
  2. gummihylster med hol i til å ha rundt ei flaskeopning til å suge av;
    jamfør tåtesmokk
    Døme
    • hola i smokken er laga for langsam mating
  3. liten tutt (1) av gummi eller liknande med plastskive som ein gjev spedbarn for trøyst;
    Døme
    • suge på smokken;
    • slutte med smokk
Artikkelside

hole 1, hòle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hola; av hol (3

Tyding og bruk

  1. holrom inni berg eller under jordoverflata
    Døme
    • ei underjordisk hole
  2. holrom i kroppen
  3. rom eller stad der ein kan halde til uforstyrra
    Døme
    • trekkje seg attende til den private hola si
Artikkelside

lungesnigel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

snigel i ordenen Pulmonata som manglar gjeller, men der ein del av hola på kappa er fylt med luft og fungerer som lunge
Artikkelside

dryppstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

formasjon av mineral avsett frå drypande vatn i holer (1 og liknande;
samnemning på stalaktittar og stalagmittar;
Døme
  • hola er full av dryppstein;
  • forskarane har studert dryppstein i mange år
Artikkelside

holsaum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

prydsaum der ein trekkjer ut trådar og kantar hola det lagar i stoffet
Døme
  • ein brodert duk med holsaum
Artikkelside

erodere

erodera

verb

Opphav

av latin eks- og rodere ‘gnage’

Tyding og bruk

  1. om vatn, is, vind og liknande: tære, løyse opp eller bryte ned jordoverflata og frakte vekk det oppløyste materialet;
    Døme
    • sandstormane eroderer landskapet;
    • elva veks ved å erodere botnen av dalen
  2. bli løyst opp og ført bort av vatn, vind, is eller liknande
    Døme
    • jorda er erodert bort;
    • i dag er fjellet over hola erodert bort
  3. gradvis slite ned tann, vev eller liknande ved kjemisk eller fysisk påverknad
    Døme
    • sitronsyre eroderer emaljen på tennene
  4. om metall: gradvis slitast ned ved mekanisk påverknad av strøymande væsker eller gassar, forureining eller liknande
Artikkelside