Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

hammer, hammar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamarr ‘stein’

Betydning og bruk

  1. bratt bergvegg, knaus
  2. håndredskap med lett skaft og tungt slaghode til å banke med
    Eksempel
    • slå i spiker med hammer;
    • øksehodet kan brukes til hammer
  3. mekanisk drevet bankeredskap
  4. i musikk: filtkledd trehammer på klaver som slår an en streng når den tilsvarende tangenten trykkes ned;
    jamfør hammerklaver
  5. i anatomi: det ytterste av de tre små beina i mellomøret;

Faste uttrykk

  • hammer og sigd
    kommunistisk symbol
  • komme under hammeren
    bli solgt på auksjon (der salg blir markert med et hammerslag)
  • Tor med hammeren
    i norrøn mytologi: tordenguden, ofte brukt om tordenvær
    • det kommer kraftige skyer og Tor med hammeren er ikke langt unna

Nynorskordboka 3 oppslagsord

skafthol, skafthòl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hol på øks, hammar eller likande til å setje skaftet i

bøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å bøye (3, 1) eller bli bøygd
    Døme
    • bøying og tøying;
    • bruke skrustikke og hammar til bøying
  2. i fysikk: det at lysstrålar bøyer av frå den rette linja når dei passerer kanten av ein ugjennomsynleg ting;
  3. i språkvitskap: måte som eit ord blir bøygd (3;
    system av dei formene eit ord kan få når det blir bøygd;
    Døme
    • øve på bøying av sterke verb

klakke 2

klakka

verb

Opphav

samanheng med norrønt klaka ‘låte’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • klakke og slå med ein hammar
  2. gå slik at skoa klaprar mot bakken
    Døme
    • dei høge hælane klakkar når ho går
  3. om eldre forhold: gjelde (2 ved å knuse testiklane